Nei, dette skal ikke bli et innlegg spekket med nitriste begrepsavklaringer og forklaring av selvfølgeligheter. Men spørsmålet ble aktualisert i hodet mitt i uka som var, og jeg tror svaret finnes samme sted!
Inntil i år var vinterferie en uke på lik linje med alle andre. Og skal jeg være helt ærlig, mener jeg å huske at jeg uttalte noe sånt som at vinterferie kun er for de med for mye penger og fritid. Ærlig talt, hvem har en uke å sløse bort, og det på en hytte på fjellet?
Så sitter man der da, i bilen med det som føles som uendelig mange, lange, sløve dager foran seg, med kursen mot en hytte på fjellet. Med like mange disponible feriedager som ifjor, med den samme hytta som svigerfamilien har hatt til rådighet siden 1946. Det som i realiteten endret seg var barnehage => skole, og selvfølgelig min holdning.
Siden jeg dypt og inderlig mener at trening kan og skal prioriteres, uansett, pakket jeg selvklart løpesko. Vel vitende om at destinasjonen for turen er en knallhard kandidat for årlige kulderekorder, samt at det i år har falt uvanlig store mengder snø. Bagateller! Det faktum at det ikke eksisterer muligheter for å dusje(alt vann på denne tiden av året må smeltes fra snø eller fraktes i kanne)var også noe jeg glatt overså. (Og her en kuriositet som sikkert ikke bare gjelder meg. Hvorfor er langrennssvette mer "stuereint" enn løpesvette? Nå blir man kanskje ikke like våt av en langrenns- som en løpetur, men svett er svett. Likevel føler jeg at en dusj etter en skitur er mye mindre påkrevd ved hyttelivet. Den saltlaken hører liksom til, like mye som sure sokker og odøren av bål.)
Det ble en del banning og sverting den første turen mot hytta, vel 500 meter over et vann på ski og deretter ca. 100 meter opp en skråning; med pulk, sekk og truger.
 |
| Plutselig forstår jeg hvorfor Ingrid Kristiansen trener med truger |
Frem med spaden, lempe noen kubikk med snø, for deretter å hule ut den samme haugen dagen etter. Og sånn går dagene. Kroppen er i full aktivitet, men det kan knapt kalles trening.
På tirsdag var det klart og planlagt for en liten løpeøkt, med et påfølgende besøk i et badeanlegg. Men det blir av og til ikke sånn man planlegger, og en kjapp 5 km ble erstattet med 15 min svømming. Og sammen med trasking hit og dit, trekking av kjelke og pulk, var kroppen egentlig relativt tilfreds når kvelden kom. Eller var det noe jeg bare innbilte meg selv for å rettferdiggjøre mengden av smågodt som mystisk forsvant?
 |
| Sola varmer! |
Onsdag var satt av til en lang skitur. Med to barn er tempoet begrenset, med med litt kløkt og utstyr kan man strekke strikken når det gjelder avstand ganske langt. Sol fra blå himmel, og en kraftig, men ikke kaldt vind, gjorde forholdene perfekte. Og upreparerte løyper og en 6-åring som bokstavelig talt hang etter meg i 12-13 km, gjorde sitt for å mørne kroppen.
Jeg følte meg som en gamp, der jeg sakte men sikkert skred fremover.
 |
| Kjenner følelsen! Her er Martnanfølget på vei inn til Røros |
Når kvelden kom og jeg segnet om i en stol og kunne loggføre en 16 km lang familieskitur, kjente jeg at denne treningspausen hadde jeg bare godt av. Plenty med aktivitet og frisk luft sammen med familien gjør underverker for kropp og sjel. Og når alt kommer til alt spiller det ingen rolle hva man definerer det som, så lenge man bruker kroppen til det den er skapt for, nemlig bevegelse!
Kjenner meg igjen, at man fort kan stresse seg selv med aktiviter man ikke får loggført og heller ikke helt kan rettferdiggjøres under begrepet "trening", men som for guds skyld egentlig ikke spiller en eneste trille i den store sammenheng! Høres ut som en helt nydelig vinterferie (selv om det er digg å hoppe i en dusj etter lange ski-/løpeturer). Truger er in (men er det gøy?)!
SvarSlettJa, dessverre er det nesten blitt sånn atd et som ikke er logga, har ikke skjedd.
SlettTruger er tungt, særlig sånne gamle bambus-saker som jeg brukte. Og så er de så breie, at det er veldig lett å snuble i sine egne føtter!
Ja, av og til må man bort fra loggen og bare være. Nå fikk jo du masse fysisk aktivitet å skrive om, men det må jo være ok å ta helt fri av og til også. Hvor fort man kanskje kan klare å løpe i mai bør jo ikke styre hele livet resten av året. Ja til hyttekos og smågodt og bamsemoms og boller og en skitur om det passer :)
SvarSlettHelt enig, av og til må man ta en fokus-sjekk; hva er viktig og hva gir mening her i livet!
SlettFysisk aktivitet og frisk luft: ingenting er bedre! Og litt vinterferie fra sedvanlig trening har vi sikkert bare godt av.
SvarSlettHelt klart! På første løpetur på 5 dager "fløy" jeg!
SlettNår jeg leser ulike blogger så skjønner jeg at jeg er ganske avslappet til ting.... jeg blir feks ingen heks om jeg ikke får trent ;-) (for orden skyld: det var en spøk altså!) :-)
SvarSlettJeg freaker ikke ut om jeg ikke får trent på x-antall dager eller uker, og jeg freaker heller ikke ut om jeg ikke får trent optimalt på x-antall måneder. For meg handler det om muligheter og for meg er hver treningsøkt ren bonus :-) For meg handler det om at trening skal gi meg glede og overskudd. Ikke alle økter skal være eller er rosenrøde, det er ikke det jeg sier, men når man bikker knekkpunktet hvor man ikke kan telle flere økter som man forbinder med glede, mestring og overskudd enn økter som forbindes med plikt, mangel på mestring og frustrasjon, ja da tror jeg man bør stikke fingeren i jorda og stille seg selv noen sentrale spørsmål!
De som lykkes best, tror jeg, er de som klarer å senke skuldrene og finner den gyldne middelvei mellom hvile, trening, treningspause, påfyll med motivasjon, glede osv osv osv. Kanskje blir man ikke verdensmester ved å følge denne oppskriften men verdensmestertitell er og blir forbeholdt en veldig liten andell tross alt da ;-)
En uke helt OFF fra vanlig aktiviteter når man kjenner at man trenger det har jeg også stor tro på!! :-D
Kanskje dette er visdom som kommer med alderen? ;-)
SlettAlle duppedingsene, konkurransene og all loggføringen flytter unektelig fokus bort fra det som er viktig, nemlig pur, ekte treningsglede med mestring i fokus. Men så er jeg også enig med han Ingvar Andersen i at noen økter er litt som jobb, man bare må fordi man vet at det er det som skal til. Men gruer man seg til å gå på jobb hver da, er det kanskje på tide å tenke nytt?
"Hei, jeg heter Anna, og er treningsavhengig".Det er ikke noe problem for meg å innrømme det. Abstinensene etter kroppens egen rus får frem det værste i meg. Men jeg vet også at når jeg har innsett mitt eget "problem", er jeg i posisjon til å jobbe med det. Og målet er ikke å bli uavhengig, men å finne balansen, som du skriver.
Og en liten uke med alternativ aktivitet er gull verdt, og får helt klart frem gleden og lengselen igjen. Særskilt når returen sammenfaller med snøsmeltinga!
Jeg er helt enig i det du sier om at noen økter er å betrakte som jobb; helt klart! Og de øktene er vel så viktige; absolutt! Og så lenge man ikke har et problem med sitt eget forhold til trening så er det jo ingen sak, det er jo slik det skal være, om man trener 1x eller 10x i uka.... :-)
SlettHei igjen, du. Supert å lese på bloggen. Skal se den nærmere etter i øyensyn når jeg er ferdig på jobb. Journalist... Er også SATS-instruktør (spinning) men er kun ringevikar for tiden. For nå er det bare løping...
SlettNydelige bilder!
SvarSlett, og sånn for syns skyld blir jeg ei også heks uten trening. Fordi jeg er avhengig og fordi jeg er såpass uerfaren (fremdeles) at jeg tror ei uke uten løping setter meg 3 år tilbake - og jeg må begynne på nytt. Livredd for at jeg ikke skal ha viljestyrke til å begynne forfra. Mindgames kaller man slikt.
Noen mindgames er nyttigere enn andre! Jeg tenkte også sånn inntil jeg hadde knall og fall og måtte ta 1 mnd. pause, fra så og si all trening. Det var fysisk tungt å komme i gang igjen, men når grunnlaget er solid, går det ganske fort opp igjen til gamle høyder, og kanskje vel så det, fordi man mentalt er litt mer sulten.
SlettJa, vi er nok ganske like på løpinga:-) Ser du har noen minutters forsprang på meg på halvmaraton. Målet mitt er å komme under 1.40 - en vakker dag:-)
Slett