Onsdagstrenigen, kjæreste-kvalitetstiden, er gjennoppstanden med det nye året. Og skal det løpes, så skal det løpes ute uansett vær og føre. Jeg, i min naive tiltro til offentlige etater, levde lenge i håpet om at fire timer etter at slusene ble stengt, ville brøytebilene ha gjort jobben. Morn du! Har noen andre forresten fundert på hvorfor det er slik at i helgene er snøen borte fra veiene omtrent før det har begynt å snø, mens det i ukedagene tar både vinter og vår før snøen blir kjørt bort? Jeg har mine teorier på det der...
Uansett, ut skulle vi. Løpe en uanstrengt halvlang langtur.
For å gjøre en 1 time og 11 minutter lang lidelseshistorie kort: jeg luntet, krokbøyd og lutrygget. Mørbanka lår etter gårsdagens styrke- og sykkeltrening. Alle forsøk på "hofra frem, lett på tå" sank ned i kvikksandliknende, gråhvit masse. Njaal maste i ryggen på meg, eller jeg hang som et slips etter. Både en og tre ganger begravde jeg min løpekarriere, og tenkte dystre tanker om maraton..5 måneder minus to dager.
Njaal forsøkte å være hyggelig/ morsom/ positiv, og kvitret i vei, uten en antydning av andpust. Jeg gryntet noe uforståelig tilbake, og forbannet hans lette steg herfra og til den evige skjærsilden.
Det ble verken halvlangt eller uanstrengt. Usedvanlig sliten nede, forann på leggen og skuldre oppe under ørene. Hvor enn lett og ledig jeg forsøkte å tenke meg, virket ingenting. Jeg forsøkte sågar med en strofe fra En Vogue (dame-synge-gruppe fra 90-tallet) om å "free your mind, and the rest will follow". Nei.
Ja vel. Det var det. Kjipern underveis, ok nå etterpå. Ikke noe å skrive hjem om, men en treningsøkt rikere.
Om meg
- Anna
- Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!
Det var ju helt usedvanlig tungt å løpe i dag. Akkurat som å løpe på sand. Det minnet meg om gymtimer løpendes på tjukkas. Vondt, men trøster meg med at jeg blir sterkere for hvert eneste tråkk. Og det blir du og :)
SvarSlettWohoooo, du er SÅ tilbake!!
SvarSlettSiden jeg vet det bare er midlertidig og det er kun spørsmål om uker før du er tilbake i jernkvinnemodus, tillater jeg meg å kose meg med andres kvikksandturer.
SvarSlett(min gårsdag var identisk men langsommere -)
Jeg sprang under en tunnel og fikk sjokk over hvor deilig det var med asfalt. VÅR VÅR VÅR!!
Helt forferdelig føre! Forsøkte å fokusere på at det var god "ekstra trening" men kjenner at mølla står høyt i kurs i dag... Om de slitne bein og rumpe tillater.
SvarSlettDet er jo kjempeslitsomt å løpe i snø, da... Hver vinter føler jeg meg i elendig form. Det er bare å bite tenna sammen, og tenke at treningen gir ekstra god effekt nå... Når snøen er borte flyr du bortover, lett som en fjær! :)
SvarSlettJa, ja, jeg skal se det positive i det.
SvarSlettDette kan godt være et komplott satt i verk av skiene mine, som nok en vinter står i boden og skriker om å få slippe løs. På sånne dager som igår, er det kanskje en god idè?
Det er godt styrketrening å løpe i sørpe. Ta det som det kommer. Det som er tyngst det gjør os godt!!! :)))
SvarSlettSå rett, så rett!
Slett