Møllebølle

Uten barnevaktmulighet, med løpehungrige ben; da er tredemølle løsningen.

Jo mer jeg løper, desto mindre har jeg lyst til å gjøre det inne. Det er monotont, og gir meg mye mindre glede og overskudd. Dessuten får jeg litt hamster-i-bur-assosiasjoner. Men la gå, det blir ikke så ofte.
Faktisk er det tre måneder siden jeg løp på mølla sist.
Så idag var planen klar; jeg skulle løpe i 60 minutter og således kunne føre opp et fornøyelig antall kilometer på ukestotalen.

Mølleløping krever musikk! Det bruker jeg sjelden ute, og SATS-radioens popsmørje gir meg ikke det lille ekstra energiboost som trengs. Dessuten er jeg, etter mange år som intruktør, yrkesdøv. Det vil si at når musikk skal spilles til trening, så skal det spilles høyt, rett inni øret! Dette gjelder vel og merke kun til det punkt der jeg "bikker over". Når jeg har løpt intervaller som værst, da har jeg slått av musikken på de siste dragene. Da er vel kroppen og hue så slitne, at all kraft og konsentrasjon må gå til å sette en fot foran den andre; det er ikke mer igjen til å absorbere støyen. Der var jeg vel ikke akkurat idag...

Apropos musikk, er det vanskelig å finne et par øretelefoner som sitter godt. Nå bruker jeg Sennheiser, de fikk god omtale i et blad.

Men, som vanlig, er disse testene gjort av menn, for menn. De er altfor store for mine nette små ører (:-) og må holdes fast av et pannebånd. Neste på innkjøpslista er et par med bøyle bak i nakken.

Selve løpeøkta ble ikke så bøllete som jeg hadde håpet. Den lille hurtigheten jeg hadde opparbeidet meg, er definitivt borte. Der jeg tidligere løp drag i 4.15-4.30 tempo, er jeg nå godt fornøyd på 5.00. Men siden det er maraton, uten de voldsomme tidsambisjonene som er målet, er det ikke så farlig.
Idag løp jeg 6 x 1000 meter med 500 meters pauser, og skal øke først og fremst antall meter utover vinteren. Og så kommer tempo som et bonus!

Uke nummer to etter treningsoppholdet, og jeg er tilbake på 40 km/ uka. Det er jeg godt fornøyd med, og har bestemt meg for å holde det der litt utover. Maraton er ikke før om 8 måneder, og jeg vil ikke risikere skader, eller å miste motivasjonen, med å øke antall kilometer for fort. Ja, nå er Skogsmaraton vel og merke allerede om 5 måneder, men jeg skal nok få løpt skikkelige langturer i god tid før det. Nå skal jeg bare kose meg med at jeg er igang, og at formen, sakte men sikkert, er på vei tilbake.