Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

torsdag 10. november 2011

Langt fra fantasi til virkelighet

Jeg har tatt turen vestover, til Stavanger. Og hva passer vel bedre, enn å kombinere familiebesøk med et lite halvmaraton?

3-sjøers løp går av stabelen lørdag 12.11.11. Dette er altså et halvmaraton rundt tre vann i Stavanger. Det er egentlig litt festlig at de kaller det for 3 sjøer, med tanke på at Stavanger faktisk er omgitt av fjord, og sånt sett er disse tre sjøene som plaskedammer å regne.

Løpet går stort sett på grus/ tursti , og er nokså kupert. Det er mange korte, men bratte bakker. Så dette er ikke en perse-løype, men en bra tur og en fin utfordring. Tror det er ca. 1000 forhåndspåmeldte, hvor av 40 % kvinner! Det er mot normalt i mosjonsløp.
Her ser du løypekartet

I kveld testet N og jeg deler av løypa, nemlig Stokkavannet. Det var svært folksomt rundt vannet; forståelig nok, ettersom det er en greit belyst løype, fint underlag og dessuten var det en flott kveld med måneskinn og vindstille.


Det er blitt lite med intervalltrening den siste tiden, og det merkes. Følelsen i hodet var at jeg beinfløy, var rask og lett i kroppen. Dette går jo bra og relativt uanstrengt , tenkte jeg. Og fort, ikke minst. Optimismen før lørdagens løp steg. Helt til jeg tittet på klokka. Så langt det kan være mellom  følelse og virkelighet! Det jeg antok var(under) 4.40 tempo, altså +-10 km fart, var langt unna gjennomsnitt fra Fredrikstad halvmaraton.Og ikke en gang der de beste transport-turene til og fra jobb er. Blææ! De korte, bratte bakkene dro også snittida kraftig ned. Jeg som  følte meg så smidig og sterk. I virkeligheten subbet jeg knapt med bena over bakken.

Uansett ble det en fin tur på drøye 12 km. Og i løpet av denne timen besluttet jeg det jeg så ofte har tenkt på. Denne halvmaraton skal klokka legges i lomma, og jeg skal kun løpe på følelse. Lytte til kroppen og dagsformen, og ikke henge meg opp i minutter og sekunder. Mane frem den gode følelsen, løpegleden. Lokke frem runners high. Og sånn sett avslutte løpesesongen 2011 med et smil om munnen!

7 kommentarer:

  1. Lykke til med løpet. Sunn innstilling å løpe uten klokke i et slikt løp - men jeg synes vel egentlig ikke at 5:08 fart kan kalles subbing i en såpass kupert løype... (c: Kos deg - kjenn på løpegleden!

    SvarSlett
  2. Lykke til! Skal bli veldig spennende å høre hvordan det går å løpe uten klokke (er det mulig, liksom? :P)!

    SvarSlett
  3. Ja det er rart hvordan fart og følelse av og til stemmer maksimalt mens andre ganger er det et gigantisk gap mellom dem ;-) LYKKE til; det går nok fortere enn du aner på lørdag!! Denne turen var bare generalprøven vet du (selv om jeg er enig med Janicke i at 5:08min/km ikke akkurat er subbetempo!) ;-) Silja

    SvarSlett
  4. Subbing er relativt skjønner jeg -)
    (klokkeløsløping tror jeg er lureri, tror det ikke før jeg leser løpsrapporten.)
    - lykke til.

    SvarSlett
  5. Det er så rart det der, hvordan det føles så lett noen ganger, mens det allikevel går sakte, og omvendt (selv om snittfart på 5 blank ikke akkurat er sakte da).

    3-sjøersløpet høres helt herlig ut! Lykke til, og husk å nyte!

    SvarSlett
  6. Ja, det der er rart altså. Jeg løp til jobb her om dagen og følte jeg ikke flyttet meg av flekken. Likevel hadde jeg bedre snittfart enn på mange andre turer i år, selv inkludert at jeg til og med gikk litt innimellom.

    Lykke til med klokkeløsløping!

    SvarSlett
  7. Alt er relativt mtp fart, subbing for noen er 10 km- fart for andre. Og sånn er det, ulik kropp og trening, ulike forutsetninger. Skal være glad og fornøyd så lenge kropp og hue funker dere!

    SvarSlett