Om meg

Mitt foto
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

lørdag 12. november 2011

3- sjøers løpet 2011

Stavanger viste seg fra sitt aller beste idag. Sol fra skyfri himmel og 10 varmegrader. Dessverre ble denne idyllen forstyrret av en skarp, frisk bris. Men det er sånt man får ta, her på vestlandet.

I går var vi innom for å hente startnummer, og det var alt det var. Absolutt intet atåt, ja unntatt 4 sikkerhetsnåler da. Løpet er billig, men tatt i betraktning alle sponsormulighetene denne oljebyen burde ha, er det litt svakt. Men ok, jeg kan leve uten t-skjorta, som aldri passer uansett.

Løpet startet klokke 14, og det er et vanskelig tidspunkt. Hele dagen går man i et vakum; det nytter ikke å unnlate seg familielivet bare for at man skal ut og springe en tur om ettermiddagen. Men jeg fikk spist og hvilt og spist og lekt og gått i butikken og vært innom lekeplassen, så dagen ble ikke bare løping.

Og ja, klokka ble passert i lomma!
Wrecked, poor, naked and blind; det var sånn det føltes. Men har man lovet seg bort på bloggen, så har man.

Det var drøye 1000 påmeldte til løpet, jeg har ingen aning om hvor mange som faktisk startet. Stilte meg ganske (for ) langt fremme i feltet og når startskuddet gikk, var det bare å følge strømmen. De første kilometerne følte jeg at det gikk fort. Tidvis var det trangt om plassen, men det ble lite dytting og knuffing. På et tidspunkt vekslet jeg et par ord med Njaal, som også løp klokkeløs. Jeg delte mine tanker om at dette gikk radig, og han var enig. Så da var det enten slik at Stavanger-folket er i knallgod form eller at de ville ligge strødd langs løype noen kilometer før mål.

Njaal forsvant, og det gjorde mange andre også. Idag, mer enn noen gang tidligere, følte jeg at alle løp forbi meg. Tankene svartnet, og ikke bare en gang ville jeg fiske frem klokka for å bekrefte at dette gikk sakte, så sakte. Hodet jobbet og formante, bena var langt fra samarbeidsvillige. Ved 10 km ga jeg mentalt opp og tenkte at bare jeg kommer i mål på under to timer, så ville det vel være en grei treningsøkt. Jeg hadde et voldsomt tankekjør der en stund. Heldigvis klarte jeg å skru av av, og satte en fot foran den andre.

Idag fikk jeg nok en gang oppleve merkelig løpekultur. Ett par med barnevogn (sprekt, så all respekt for det!)  løp sammen, og hun ledet ann. Men nå er det dessverre sånn at stiller du med vogn, og vil fort frem, så stareter du enten helt foran eller helt bakers. Og du passerer på venstre side. Det nytter ikke å prøve å komme fort bakfra og få de som har skjønt sin plass og holder helt til høyre, til å flytte seg. Og kjører du på noen, så er "unnskyld" et fint ord som også kan brukes når man løper!

Videre er det underlig at noen alltid skal ut, på nøyaktig samme tidspunkt og i samme løype som 1000 godt forhåndsannonserte løpere, motstrøms! Og at verdensherredømmet til USA strekker seg helt til en lite vann på norges vestkyst ble bevist av en svær brande på lørdagstur, som ba oss løpere "mind your step!". Samme kar hadde visst taklet en løper sånn at hun lå langflat. Makan!

Løypa var som tidligere beskrevet kupert, og på et tidspunkt kjempet jeg for livet i motbakke og -vind. Jeg prøvde å finne en rygg å henge meg på, men det gikk enten for fort eller sakte. Og jeg løp helt uten begrep om tid og fart. Siden jeg mentalt ikke var innstilt på maks innsats verken før eller underveis i løpet, var kroppen vanskelig å flytte fremover."Sånn er det å ha et hode, men ikke en kropp" tenkte jeg (var på en flott forelesning med tittelen "Sånn er det å ha et hode, ikke bare en kropp" tidligere denne uka.)

Når jeg passerte 21 km tenkte jeg at det jammen hadde begynt å skumre, og at jeg sikkert hadde så vidt klart 2-timers grensa. Det ble en halvhjertet sluttspurt før klokka ble fisket opp, og overraskende nok viste den 1.45.21. Og det var en gledelig overraskelse med tanke på negative tanker, bakker og motvind. Og ikke er jeg mer kjørt enn at jeg kan tilgi løpet for at medaljen er erstattet med et slags diplom

Så sant som det er sagt!



7 kommentarer:

  1. Grattis med fantastisk tid tross litt mental kamp underveis! Imponert! Det bekrefter igjen teorien at klokka faktisk heller kan fungere som brems. Hvordan var fartsutviklingen gjennom løpet?

    SvarSlett
  2. Hahaha, fantastisk bra lesning! Jeg hadde en periode i sommer hvor jeg løp på klokka og da helt klart løp passivt... jeg fikk bekreftet flere ganger da at det lønte seg å bare drite i hele uret ;-) Knallbra jobba! :-)

    SvarSlett
  3. Fantastisk bra resultat. GRATULERER!!!
    Kanskje en ide å glemme klokka litt.

    SvarSlett
  4. Kjempebra løpt! Hørtes i grunn forferdelig slitsomt ut. Kanskje det er bedre å løpe med klokke tross alt? Det er ingen dans på roser uansett, men du ville ikke vært så bekymret for å løpe "elendig" underveis. Uansett: bra jobba, både fysisk og mentalt!

    SvarSlett
  5. Marit: Takk. De første fem gikk stort sett godt under 5 min/km,så var midtpartiet rett i overkant, før jeg avsluttet i snegletempo (5.25) de siste 4. Men på slutten der var jeg litt mer opptatt av unger som delte ut vafler ol., enn å komme meg fremover...

    Silja: Klokka skal definitivt få ligge i lomma på langturene fremover. Det gjelder jo å bli kjent med kroppen sin og lære å stole på den.

    Ania: Takk:-)

    Janicke: Det var ikke så slitsomt egentlig, men litt utmattende på et vis. Psyken fikk et knekk av alle de som raste forbi.
    Klokka skal ikke bli i lomma på alle økter. Som jeg skrev til Silja, så kan den med fordel legges bort på de lange, rolige turene, men på intervall-økter skal den brukes hyppig. Og intervaller, det er der fokuset må ligge i vinter. Farta må opp!(jeg er så imponert over at du stadig setter deg nye mål og når de. Ikke lett som bare det, men likevel)

    SvarSlett
  6. Mellom sesongene, fremover nå, er jeg enig i at man bør løpe litt uten å få full info om fart og distanse hele veien, men i løp kommer jeg nok alltid til å ville vite. Når det gjelder mål og måloppnåelse er du rikelig god selv da. (c:

    SvarSlett