Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

mandag 22. april 2013

Å legge kabal

Jeg har mange ganger malt om at tid til trening er ikke noe man har, det er noe man tar. Det står jeg fullt og helt for. Men man skal jaggu være god på å legge hverdagskabalen for å få ting til å gå ihop.

Jeg tror min hverdag er nokså gjennomsnittlig. To barn, mann og hund, jobb og rekkehus, klesvask, oppvask, hente, bringe, handle, fikse, ordne... Det er nok å bruke tida på. Men siden trening er viktig for meg, prioriterer jeg å bruke tid på det. Jeg føler ikke at det går utover så mye annet. Men det krever en del planlegging, og god porsjon vilje og en dæsj selvdisiplin.

Nå, flere månderer etter stormen rundt Marte Krogh sine uttalelser, må jeg innrømme at jeg er enig med henne i det jeg oppfattet som hovedbudskapet, at  kvinner bør prioritere tid til trening. Men for oss vanlige dødelige, så er gode råd dyre for å få tid, uten å føle seg som en laban som trekkes hit og dit, uten egentlig aldri å strekke til.

Lille E tar imot en sliten men lykkelig mamma etter Nordmarka Skogsmaraton 2011


Noen tips til å få hverdagskabalen til å gå opp:

  • Transport-trening. Løpe eller sykle til eller fra jobb. For min del bruker jeg så og si nøyaktig like lang tid på å sykle som å reise kollektivt. 
  • Ta med barna. Du løper, de sykler. Jogg eller gå raskt i skogen, over stubber og stein, hopp over naturens egne hindere.
  • Barnepass på treningssenter. Barna mine er født og oppvokst på MiniSATS.
  • Tren når barna trener. Overse kommentarer som 'regner det'? når du kommer svett inn for hente poden. Inviter  de andre foreldrene med. Da får treneren 'gjort jobben sin' i fred, barna slipper tilskuere og kommentarer fra sidelinja, og du slipper intetsigende småprat om vær og vind.
  • Er det mulig å tilrettelegge for trening i arbeidstiden?  En arbeidsgiver som ikke ser verdien av dette, er vel like avlegs som en som mener internett er en døgnflue.
  • Senk kravene. Noen ganger sluker hverdagen deg. Imorgen er også en dag.
  • Det er ikke 100 % morsomt å trene 100% av tida. Noen ganger er det en jobb som må gjøres. Gjør det, gjør det, gjennomfør det! 
  • Begrens barnas fritidsaktiviteter! Med mindre du virkelig VIL være sjåfør, baker eller pølsebuvakt, flere kvelder i uka, helg etter helg.
  • Innse at trening er like mye egentid som shopping, lese bok, se på tv.
  • Slutt å bruke unnskyldninger.
  • Vær fornøyd med det du får til. 

Hytteplanmila 2010. Njaal fikk mye oppmerksomhet da han løp 10 K med en ikke akkurat samarbeidsvillig jente i vogna. Det går ikke alltid som man planlegger.

Jeg er heldig. Jeg liker å bevege meg. Jeg har ingen fysiske eller psykiske sykdommer som hindrer meg. Min arbeidsgiver tilrettelegger for trening i arbeidstiden. Jeg bor innen rimelig avstand til jobb. Hjemme hos meg er spørsmålet 'er det greit jeg går og trener?'  et retorisk spørsmål. Det finnes kun ett svaralternativ. Jeg har en mann som deler og anerkjenner min iver. Vi får kabalen stort sett til å gå opp.

Noen dager går det bare ikke, og det er greit. Men dersom det til stadighet ikke går opp, og det frustrerer og skaper misnøye, da er det kanskje på sin plass kaste kortene opp i lufta og starte på nytt?
Marit og E, SkiLøpet 2012. Dette løpet organiserer barnevakt. Genialt!


Og får ordens skyld, jeg har ikke PT, vaskehjelp, au-pair, og svært sjelden barnevakt:-)

 Hva gjør du for å få hverdagskabalen til å gå opp?

10 kommentarer:

  1. Lett er det ikke alltid nei, men vil man så får man til noe. Synes for øvrig flere løp burde ordne barnevakt. Koster så lite, og gjør det lettere for flere å være med. (c: Stå på Anna! (c:

    SvarSlett
    Svar
    1. Barnevakt er genialt, inkluderende og sosialt. SkiLøpet ruler!

      Slett
  2. Vi har det samme: barn (tre små), to i full jobb, lekser og middag og henting og bringing og hus og ingen hushjelp osv. Kjenner meg igjen i det du skriver..
    Mye av nøkkelen for at vi begge voksne får trent så mye som vi gjør, og som vi vil, er en god kominasjon av evne til både å planlegge og være impulsiv. Mange ganger har timeplanen sett full ut, med så dukker det opp en luke på en halvtime eller mer. Da er det bare å hive seg i treningstøyet. All trening over 20 minutt teller!
    Og har du plass så kan det være lurt å investere i et treningapparat hjemme. Vi kjøpte spinningsykkel da jeg var gravid med yngstemann, og jeg har tilbragt mange timer på den tilsammen om jeg har vært alene med barna.
    Og ja og amen: Transporttrening er genialt!

    SvarSlett
    Svar
    1. De der små lukene må man bare bli flinkere å benytte, særlig nå som snø og kulde er borte. Klesvasken vanrer ikke av gårde! (ikke på en god stund ihvertfall...)
      har mange ganger tenkt på tredemølle i boden eller i kjelleren, men det tar så mye plass, og koster en hel del dersom man skal ha noe av en viss kvalitet. Når jeg flytter i stort hus på landet så. men sykkelrulle, det er noe jeg def. skal anskaffe nå som jeg snart skal kjøpe meg en fin, ny racer. Den kan jo bare ikke stå ubrukt over halve året!

      Slett
  3. Enig med Tonje; det handler om å planlegge men samtidig handler det også om å kunne omstille seg raskt, evne å være impulsiv, og ta økter på sparket når muligheten plutselig byr seg. Jeg har mange økter som havner i siste kategori; eks sist onsdag hvor guttis skulle på trening men slukna på sofaen og jeg plutselig så mitt snitt til å få to runder på SRM.

    Så mitt våpen i denne kampen er å alltid være berdt; ha mat og klær klar også på jobb, og derfor skal jeg også begynne å sove med treningstøy ;-)))) Amen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, for om du tilfeldigvis våkner en halv time før vekkerklokka ringer, så er du beredt ;-)

      Slett
  4. Blir mye kabal her også Anna! Blir ordentlig gode på det:-)
    Jeg tror nøkkelen er VILJE. Det du virkelig vil, det skaper du rom for. Om jeg har vondt i viljen, så kommer jeg meg ikke ut. Akkurat dette syns jeg har blitt lettere etter at vi fikk barn, før kunne jeg ta det om en time eller i morgen - med barn er det én åpning i timeplanen, ikke tre - ingen mulighet for å utsette.
    Jeg praktiserer mye hjemmekontor på kveldene, for å kunne gå fra jobb ca kl fire. Av og til er det tungt ja - men da kommer viljen inn :-)
    Drømmer om mer barnepass, er det lov å si sånt høyt??

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er lov å si at man ønsker tid til seg selv selv om man har barn! Og folk har jo ulike faser i livet, plutselig er barna tenåringer og vi sitter der lørdag kveld og lurer på hva vi skal finne på. DA blir vi spreke da!

      Slett

  5. Og vogn til å løpe med - gull!
    Samt barn som deler løpsgleden

    SvarSlett
  6. Jeg er enig med Siri. Det handler mye om vilje. Jeg får stort sett trent hvis jeg vil. Og det henger selvfølgelig sammen med at hverdagen er organisert slik at alle kjedelige rutineting sluker minst mulig tid og det er mest mulig tid til lek og moro. Vaskehjelp har vi ikke. Men vi tåler litt støv i krokene.

    SvarSlett