Det å gi blod er slettes ikke for hvermannsen. Det er utrolig mange kriterier som skal oppfylles, og selv slapp jeg såvidt gjennom nåløyet.
Jeg har det siste året slitt med lave jernlagre, og det kjentes veldig godt tidlig høsten 2012. Jeg mistet nesten motet når mye og kvalitesmessig god trening ikke ga noe særlig uttelling. Heldigvis fikk jeg energi på boks, og ble (delvis) fit for fight før Berlin Maraton.
Mot alle odds holdt jeg meg frisk i jula og over nyttår, og forrige mandag var jeg klar til tjeneste. Hemoglobin ble målt til 14.1, så da var det bare å lene seg tilbake og gjøre samfunnsnytten sin. I forkant hadde jeg lest litt her og der om blodgivning og trening i etterkant, og hadde det klart for meg at de store utskeielsene burde frastås samme dag, og at det kan ta noen dager før kroppen er tilbake på g. Ja, ja, vi skriver januar; ingen fare.
Akk ja. Håper de 0.5 literne kommer til nytte, for jeg tror det blir lenge til neste gang.
Samme kveld var jeg på svømmekurs, og til tross for Blodbank-mannens formaninger om illebefinnende i bassenget og fanden og hans oldemor, så klarte jeg meg med livet i behold.
Økta med Skiløperne dagen etter ble derimot litt mer strevsom. På grunn av kulda ble langintervallene byttet ut med distanse. 11 km med en tapper baktropp. Den siste, seige kilometeren trodde jeg seriøst at jeg nå skulle få se mannen med ljåen. Hver celle i lårmuskulaturen skrek etter oksygen. Men man er ikke SATS-instruktør for ingenting, så jeg fikk hikstet ut noen muntre fraser mellom smertefulle åndedrag.
Fredag ettermiddag fikk jeg utnyttet en liten lomme mellom jobb og påfølgende fest. Perfekt for rolig langtur, og rolig ble det. På forhånd hadde jeg bestemt at jeg skulle la kroppen styre og tankene få fri. Hodet ble tømt og kvelden ble bra. Men noen ganger forbanner jeg tankegangen om at trening som ikke blir loggført så godt som ikke har skjedd. For det er virkelig ikke alt som fortjener å bli en del av bokføringen...
Vel, vel, nå har jeg prøvd, og hvem vet, kanskje jeg kommer mye sterkere tilbake om en uke eller to? Jeg får bruke tida til svømming (2 ganger i uka!), styrketrening, kanskje litt langrenn og kilometerfyll i løpesko. Men det spørs om det blir noen fast blodgiver av meg. Nå knakser jeg jerntilskudd og venter på bedre tider. Og nye tider, for det skal det jammen bli.
Dette er vårt nye familiemedlem. Hun er en Rhodesian ridgeback valp på 5 uker, og hun flytter til oss om tre. På sikt håper jeg hun kan bli en strålende løpekamerat. Alt ligger til rette for det, også hennes navn: Zola Budd :-)
 |
| Har du sett noe så skjønt? |
Uff, ja. Den blodgivningen er et dilemma. Vil så gjerne, men det tok meg ganske lang tid å komme tilbake til der jeg var før den inverterte bloddopingen. Knallfin måte å erfare hvordan det er å starte fra scratch. Når det er sagt så burde man kanksje benytte desember eller januar til å gi litt, da er det stort sett ikke så farlig. Men med løp allerede i februar er ikke det å anbefale heller. Vel, hold ut - snart er du tilbake like sterk (sterkere?) som før og med vissheten om at du har gjort noe veldig viktig.
SvarSlettAbsolutt fantastisk vakker liten tass. Zola Budd er da også et herlig navn! (c; Dette blir spennende!
ja, nå har jeg ihvertfall prøvd, og vet hvordan kroppen reagerer. Utgangspunktet var nok helt i grenseland, og dermed blir resultatet en (om mulig enda mer)begredelig form.
SlettBlir spennende med hund ja. Det blir en ny tid, og nye muligheter. Mye frisk luft, men sikkert ikke i stor fart til å begynne med;-)
Takk for at du ga blod! Blodbank mannen heter bioingeniør, og det er faktisk meg. Med god kosthold og mye søt drikke burde mann ikke være dårlig lenge etter man gitt 0,5 L blod. Sjekk ferritin= jernlager i kroppen. Selv kan jeg ikke gi blod pga for lav ferritin (ca 4-9) Gratulerer med ny familiemedlem. hun ser ut som hun kommer å trenge mosjon. Uansett alltid mer uteaktivitet med en hund.
SvarSlettJeg ble ikke dårlig, altså kvalm eller noe, bare mye mer anpusten og stiv og sur i bena. Og det er nok lav ferritin i utgangspunktet samt blodgivning som kombinert gir dårlig utslag.
Slett(og så vet jeg at det heter bioingeniør, jeg er jo sykepleier selv men har sittet på kontor for lenge til å huske de rette betegnelsene ;-)
Rhodesian Ridgebacken sies å være den mest utholdne langdistanseløperen av hundene. Og det passer meg jo bra...trur eg!
For en nydelig valp! Åh, skulle ønske jeg og kunne gi blod, har alt for lave jernlagre og klarer ikke få de opp igjen til et godt nok nivå til å gi (slurver med tablettene, drikker for mye grønn te osvosvosvo)
SvarSlettSkjønt nytt familemedlem. Tipper du får mye glede av denne skapningen.
SvarSlettDu er flink til å trene alternativt:-) For egen del blir det med de få vikartimene jeg tar i spinningsalen.... Uff.