Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

torsdag 13. desember 2012

Ett år eldre, men like blid?

I går hadde jeg bursdag. Jeg må endre headingen på bloggen, da jeg ikke lenger er nærmere tretti enn førti. Det faktum ble enda mer tydeliggjort av en melding på facebook, der en bekjent skrev at jeg nå 'bikket mot førrr...' Men jeg er strengt tatt like blid?

For den største ergelsen kom allerede i fjor, når jeg meldte meg på Nordmarka Skogsmaraton. Man kategoriseres jo i  den aldersklassen man har det  året løpet går av stabelen. Ingen som brydde seg om at jeg bare var 34 og et halvt i juni. Neida, her fikk jeg det virkelig rett i fleisen. Innmeldt i klasse kvinner ....VETERAN! Wtf?

Man er ikke eldre enn man føler seg. Kropp og sinn holdes ungt ved mosjon. Og med åra blir man mer tålmodig, seigere, mer målretta? Forstår  hva kvalitet fremfor kvantitet innebærer? Blir enda mer takknemlig for alt som fungerer og tar i et ekstra tak for å unngå gravitasjonens uungåelige påvirkningskraft?
Ett år til eller fra spiller ikke så stor rolle når det kommer til løping. Bare se på Oline på 70, som deltok i Bislett 24-timers. 3 maraton på rappen lissom. Godt jeg har 35 år på meg til å trene.

Jeg er nokså sikker på at det å tørre å tenke utenfor boksen også holder én ung. Være litt gæern, leke litt og bryte med det vante, kjente, komfortable. Våge for å vinne.  Prøve ting du vet du ikke mestrer 100 %.

Så jeg tenker som Pippi:


Jeg stiger dermed inn i mitt 36. år med nye byks ut av komforsonen, med hånlatter mot det irrelevante begrepet alder, og med Pippis sitat bak øret.

Olympisk distanse i Oslo triathlon 2013, here I come. (Har du lyst til å lese om min første triathlon-opplevelse, kan du gjøre det her )

Hva gjør du som utfordrer din komfortsone?



10 kommentarer:

  1. Hey hey hey; så kult at du slår til med olympisk til neste år da!! Dødskult ;-) Jeg er også påmeldt.... så jeg må vel snart begynne å tenke på å begynne å øve litt; først tenke på å øve, og deretter begynne å øve.... etterhvert... det er jo så lenge til ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Angrer sikkert når det nærmere seg, men enda er det lenge til...!

      Slett
  2. Knis, den svir fortsatt den "veteran"-klassen..?

    Blir superspennende å følge triathlonforberedelsene dine, og se crawleferdighetene slå ut i full blomst! Jeg for min del leker med tanken om et motbakkeløp spekket med naturopplevelse (altså ikke noe Osloløp, men noe á la Fanaråken opp...? Vil du være med?).

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den sitter den...

      Motbakkeløp har jeg jo også vurdert som mål nr. 2 i 2013, så jeg er med på alt.

      Slett
  3. Komfortsona mi har piggtrådgjerde.
    Gratulerer med dagen. Nå er det like langt til 20 som til 50.

    SvarSlett
    Svar
    1. Når du setter det i sånt perspektiv, er det greit.
      Piggtrådgjerder må bekjempes, ikke med makt, men med mot!

      Slett
  4. Veteran, schmeteran sier da jeg! Du er jo Triatlet. På Olympisk distanse: Helt rått!

    Og velkommen inn i min aldersboks :) Jeg venter fremdeles på at jeg en dag skal føle meg voksen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hvor mange tratlon må man delta i før man kan kalle seg triatlet? Føler at 'triatlet' skaper visse forventninger ift. et atletisk utseende...sa hun og momset i seg mer marsipan.
      Og føler man seg ikke voksen med egen postkasse og søppeldunk, så gjør man det aldri!

      Slett
  5. du er ikke blitt voksen ennå. 35 er bare blåbær. Rett før 40 ble jeg helt forskreket, men nå vet jeg at de beste åra kom etter 40, så kanskje har jeg dem fortsatt foran meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ref. til kommentar over, nei, jeg føler meg ikke 'voksen'. The best is yet to come. Håper at jeg ikke sier det på dødsleiet dog ;-)

      Slett