Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

fredag 12. oktober 2012

The aftermath


Det er kjent at mange nybakte mødre opplever en slags blues i dagene etter fødsel. Denne nedstemtheten og følelsen av tomhet, den er forventet og akseptert.  
Post-maraton blues derimot, det snakkes det mindre om. Ingen kleenex, trøstende ord, folk på besøk med medbrakt middag og gjærbakst. "Gratulerer med maraton, flott medalje, gikk det bra?" Ikke et spørsmål om hvordan det går med meg!?








Kanskje like greit, for tiden etter maraton har faktisk gått relativt smertefritt. I et par dager tenkte jeg "hva nå da?" Det gikk fort over. Men minnene består.
I etterkant er det sånn maraton opplevdes

Maraton x 2 har vært en fantastisk, litt slitsom, reise. Det som i begynnelsen av året føltes som en umulighet, ble sakte, men sikkert, oppnåelig og gjennomførbart. Noen sier til meg at de skulle ønske de selv kunne løpe et maraton. Det er bare å sette en for foran den andre. Ha et mål, og jobbe mot det. Noen ganger i medvind, andre ganger i motvind. Det går fremover, uansett. Og belønningen, å ha fullført, det er faktisk noe å fortelle barnebarna om.

Det å være ferdig med maraton er, om sant skal sies, en lettelse. Eller kanskje mer en befrielse.
Det er utrolig befriende å trene masse annet, løpe bare for løpingens skyld. Ikke følge et opplegg eller et skjema. Starte hver treningsuke med blanke ark.
Men hverdagen innhenter selv en maratonista. Noen dager er fullbooka fra morgen til kveld.Tid til trening er som kjent ikke noe man har, men noe man tar. Onsdag morgen dro jeg på meg ultrøya for første gang på mange måneder, og stupte ut av døra kl. 0611. Klokka sju kunne jeg vekke to små, varme troll med å dryppe svette på dem. Ubetalelige grimaser! Dagen før valfartet jeg Oslo på tvers for en time på SATS kl. 07. Hva gjør man ikke for de beste instruktørene?

Helt planløst er det dog ikke. Jeg har selvklart noen tanker for neste år;  da skal det ikke bare løpes, men multisportes. Men før det skal jeg bli  både sterkere og raskere, trene smartere og "bredere". Så da er det vel bare å brette opp armene og gå igang?

9 kommentarer:

  1. Gleder meg til å høre mer om multisportes...
    Du kler veldig godt panneluggen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk (den er forøvrig sykt irriterende når den blir svett og henger i øya. Ingen frisører tenker på sånt!)

      Slett
  2. Du treffer det på kornet. Nytelsen nå å kunne løpe bare for løpingens skyld! Den litt rare tomheten/befrielsen som har fylt hode og kropp post-maraton. Jeg er selv litt usikker nå på hvor jeg vil. Men jeg stresser ikke med å finne neste mål eller plan, så lenge jeg fortsatt har motivasjon og stor glede av hverdagstreningen.

    Spent på hva 2013 vil bringe! Multisportes, sa du...?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hverdagstreningen er best!

      jeg skal nok lure deg med på Holmlia bad etter hvert...;-)

      Slett
  3. Kjenner meg litt igjen, men jeg klarer bare ikke å stå opp grytidlig om morgenen, selv om jeg iherdig prøver (opptil flere ganger i måneden...). Spot on med følelsene nå i etterkant. Skal også prøve å nyte løpinga for dens egen skyld, hadde det ikke vært for det ultraløpet jeg er påmeldt 11. november. Etter den tid blir det litt bredere spekter på treningsaktivitetene mint ut året, før London ubønnhørlig kaller, og med det et nytt program (som fortsatt blir Waitz i en eller annen form)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ultraløp ja, det er i en helt annen liga. Selv om det påstås at det egentlig er en øvelse i å spise og drikke i fart...

      Slett
  4. Det er det! Selv om det er godt å blir ferdig med en utfordring, er det også utrolig spennende å sette seg nye mål. Det er vel det som driver oss, sånn i lengden? :) Gleder meg til å høre mer om planene for 2013! Enn så lenge - kos deg med hverdagstreningen :)

    SvarSlett
  5. Det e r helt klart bra med nye mål, for motivasjonens del. Halve moroa er jo å lese blogger og bla i terminlista i Kondis og få inspirasjon til nye mål.

    SvarSlett
  6. Hihi, vekke ungene med å dryppe svette på dem. Den var ny, litt ondskapsfull - og veldig fristende. (c: Håper vi får gleden av å ha deg på på flere SkiLøperne-økter fremover også. I dag tidlig turte jeg forøvrig ikke å ta Eikjol-runden (der vi løp sist) i mørket med hodelykt på grunn av den hersens grevlingen...

    SvarSlett