Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

søndag 21. oktober 2012

Elsk/hat

Å bare løpe, det er hva jeg driver med for tida. Og det er veldig fint. Faktisk så fint at jeg har trosset styrtregn og observert grevling sammen med SkiLøperne, løpt til jobb og vært på langtur. Over 50 løpte kilometer på en uke, pluss en skikkelig styrkeøkt, samt core-trening opp til flere ganger ; det er kvalitetstid for meg. Ikke nødvendigvis kvalitetsøkter når det gjelder løpinga, men hva spiller det for rolle? Jeg løper fordi jeg har lyst, ikke for at det skal gå verken fort eller langt. Det blir verken fugl eller fisk, og sånn skal det fortsette, ihvertfall til nyttår.

Igår hadde jeg i utgangspunktet en treningsfri dag. N stakk ut på en hurtig langtur mens jeg perlet, tegnet, fredsmeglet, rørte i grøten...Sånn man gjør sammen med barna på en regntung lørdagsettermiddag. En drøy time senere sto han der i døra, så våt at det dryppet fra fingertuppene. Men  komplett lykkelig! 10 minutter senere var jeg ute av døra; 30 minutter etter det igjen i dusjen. Klisjéen "you complete me" kjent fra romantiske filmer, var det som fór gjennom hodet mitt. Og selv om det selvfølgelig også gjelder for min kjære mann, så var det en helt annen motspiller jeg da hadde i tankene.

Idag hadde jeg løpedate med Marit. Vi har løpt mange mil sammen nå, og det er alltid veldig hyggelig. Men idag ville jeg bare at det skulle være over. Etter knappe 17 km visste jeg at hun kunne dreie til høyre, og da! Da kunne jeg endelig legge om til gangfart. Men nei da! Marit var ute etter å sanke kilometer, og så hang jeg etter da, som et slips. Tørst, tung, uvillig. Noen dager er det bare sånn. Den medbrakte solbærsaften var for lengst fortært, men sukkeret ga meg ingenting. Her måtte det tyngre skyts til! Men så kom jeg på at jeg kun hadde med en 20-kroning. Og hva får man for 20 kr i disse dager? Ikke no', ihvertfall ikke i dette bakevjet jeg har valgt å bosette meg på. Blææ! Helt til:


Nydelig! Og man kan ikke drikke kulsyreholdig drikke i fart. Det kommer i retur, i beste fall ut av nesa. Så da labbet jeg hjem den siste kilometeren. Sukkeret gjorde jobben sin, og jeg kunne nyte utsikten.

Slett ikke værst for et bakevje å være

Så i disse dager svinger det fra elsk til hat. Ikke noe jeg ikke har kjent på før. Jeg har, som tidligere nevnt, lagt noen planer for 2013.  Allsidighet og fart står på agendaen. Og ett nytt familiemedlem. Men mer om det siden.

God treningsuke. 
Nyt regnet, høstfargene, mørket, frosten. Ikke hat det fordi du må, men elsk det fordi du kan.


9 kommentarer:

  1. Ihvertfall bra at maratonbluesen har gitt seg og du er igang med lapskausen.
    (mistolker jeg bildene eller dukket det virkelig opp en colaautomat der inne i skogen? - kanskje ikke så bakevje likevel da -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ha, ha, Cola-automataen fant jeg på togstasjonen (det går faktisk både tog og buss og trikk i nærheten av meg, så det er ikke såå langt fra sivilisasjonen...)

      Slett
  2. Kanskje du har fått et elsk/hat forhold til løpingen, fordi du "bare løper"? Jeg mener, uten noe spesiell form for grunn (utenom det at du sikkert liker å løpe da), så blir det kanskje for ensformig på en måte? Jeg har ihvertfall opplevd det, og så begynte jeg å variere med litt intervall-trening på noen av øktene (variasjon). Og nå føles det ikke så ensformig lenger ;) (bare et tips fra meg)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tips :-) jeg løper jo etter prinsippet om en langkjøring, en intervall og en terskeløkt +++ i uka sånn ellers i året, men akkurat nå som sesongen er over, er det godt å bare løpe. Det er bare så rart hbvordan to påfølgende økter kan fremkalle så store variasjoner i følelseslivet.

      Slett
  3. "Etter knappe 17km" ???? Skulle det være en spøk eller ren hån??? ;-) Phy for damer sier jeg bare som omtaler tallet 17 for "knappe"; knapp meg her og knapp meg der den dagen jeg omtaler 17km som knapt!!! Jeg har knapt tenkt tanken om å tilbakelegge 17km med det første...... phy! ;-)

    Sjukt bra å løpe så langt når man egentlig bare kjenner på vrangviljen! Imponerende! Verken fugl eller fisk er også helt ok; for all aktivitet er bedre enn ingen, og alle øktene må ikke klemmes inn i en legal kategori; nei nyt både fuglen og fisken du!! Og også hund???

    SvarSlett
    Svar
    1. Du vet, det absolutt største fordelen av å ha løpt noen (ja, to er jo noen)maraton, er at ingen andre distanser skremmer lenger. Derav; knappe 17 km.
      Jeg nyter! Og ja, hund :-)

      Slett
  4. Noen dager er det bare sånn, ja! Men da er vi jammen heldige som har brus å trøste oss med :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg som egentlig ikke drikker brus (noe jeg faktisk gjør, men KUN etter lange/ harde/ vonde løpeøkter. Øl fungerer også fint :-)

      Slett
  5. Ohhhhh, hund! Lykke! Dette blir spennende, jeg lurer fælt på hvilken rase dere ender opp med.

    Og over 50km på en uke! Jeg bøyer med i støvet samtidig som et rykker i løpebeinet.

    SvarSlett