Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

mandag 1. oktober 2012

Berlin maraton 2012

Årets andre og siste, store treningsmål. Tidsmålet ble justert etter treningsmengde og- intensitet ukene før, og opplevd form. (Etter en tur hos legen fikk jeg bekreftet følelsen av at alt ikke var helt som det skulle. Tomme jernlagre forklarer langt på vei hjertebank og stor differansen mellom innsats og avkastning.) 4 timer. Bære eller briste.

Dagen før dagen ankom vi Berlin tidlig. Minst mulig trasking var planen, men ved startnummerutlevering som foregår på en nedlagt flyplass, var det uungåelig. Vi var heller ikke alene, så det ble inn, og ut. Lommeboka kunne dra et lettelsens sukk.

På kvelden ble det god middag med Marit og S, og tidlig til sengs.


Nervøse 


40 000 løpere setter sitt preg på byen. Det er et stilltiende fellesskap; fremmede som nikker til hverandre på t-banen og ved frokost, erfaringer og forventningen utveksles mellom fremmede ved tilfelle. Man føler seg som en liten del av noe veldig stort.




Følelsen av å være liten ble forsterket når jeg måtte kysse min kjære farvell. Vi skulle starte i to forskjellige avganger. Startområdet var gigantisk, med ditto antall mennesker i dokø. Jeg brukte ikke mindre enn 45 minutter(!) , og fikk følgelig veldig dårlig tid før start. Jeg jogget frem til nærmeste startfelt, som ikke var min angitte, og trengte meg fremover i feltet. Ca. 30 sekunder senere satte feltet av gårde.

Ikke langt unna kunne jeg skimte 4:00- ballongen. På forhånd hadde jeg tenkt å suge tak i denne, men jeg synes fartsholderen satte i et voldsomt tempo fra start. Så jeg slapp han av syne, og konsentrerte meg om å finne min egen rytme. De store startfeltene gjorde at jeg var redd for å  måtte sikksakke meg fremover, men det var overhodet ikke et problem. Fra første kilometer var jeg oppe i marsjfart. Noe løp og brems ble det såklart, men Berlin kan skilte med brede avenyer og en løype som har lite innsnevringer.

Når man skal løpe såpass langt som over 42 km, er det greit å dele løpet i mindre deler. Jeg hadde 10 km og halvmaraton som checkpoints. Garmin kunne jeg ikke stole på, den viste + 100-200 meter allerede ved 5-km markering. Jeg ga meg selv også oppgaver underveis, som å rulle skulderne tilbake for hver kilometer-passering og følge pulsen. Og drikke, på nær sagt hver stasjon. Ikke mye av gangen, 3/4 av koppen blir jo sølt ut. Men de dråpene som faktisk havner rett, de gjør sin nytte. Og så hadde jeg en plan for de 5 Squeezy-gel'ene. Den holdt jeg meg til. I tillegg spiste jeg en bitte liten bit av en Nutrilett-bar og en halv banan. Det måtte tygges og svelges på autopilot. Noen ultraløper, eller en som behersker kunsten av å spise i bevegelse over lang tid, blir jeg ikke.

Halvmaraton ble passert med 8 sekunders margin til de planlagte 2 timer. Behagelig tempo, lett til sinns.  Ingen nevneverdige vondter. Full kontroll. Smilende, heiende publikum. Sol fra blå himmel, og behagelig temperatur med et kjølig høstdrag i lufta.

Fra halvveis og frem mot neste arbeidsoppgave, 32 km, hadde jeg igjen 4:00 ballongen i sikte. Sakte men sikkert løp jeg den i kapp, og tok også følge med den i noen kilometer. Det var godt å bare henge på; kilometermarkeringene mellom 34 og 36 var nemlig mistenkelig langt fra hverandre. Jeg syndet stort mot arrangørene og hadde musikk med meg. Hank von Helvete & co. var gode følgesvenner, og jeg var sågar High on the crime der jeg stakk fra 4:00 ballongen og dens følgere.

Ved 38 km så jeg en t-skjorte med Norway på ryggen, og en lang, lys hestehale. Jeg løp opp på siden, og fikk frem en slags presentasjon. "Hei Trude, det er meg, Anna. Ikkesaaperfekt, vettu. Hvordan går det?" Jeg husker ikke så godt resten av samtalen, men bruddstykker av den var hvor liten sjansen for å møte på noen måtte være, diskusjonen på hvordan man uttaler "jeg er så sliten" på ulike dialekt, og ikke minst, hvilket tempo de siste, drøye tre kilometer måtte gå i for å komme under sub. 4. Trude hadde stålkontroll på tiden, og vi motiverte hverandre fremover (jeg kjeftet og skrek) og jeg takker nå dette tilfeldige møtet for at jeg klarte å legge inn en uforsvarlig lang sluttspurt, som også sørget for en solid negativ spill for mitt løp. De knappe 200 meterne fra Brandenburger Tor frem mot mål var ulidelig lange!
Verdens lengste (knappe) 200 m. Bildet er fra før start.

Jeg mistet Trude i forvirringen, men seilte i mål på 3.57.48. Jeg klarte det! ble overmannet av smerten og ubehaget over å stoppe. En vegg av slitne og lykkelige mennesker møtte meg, og det var mye okking og oi'ing for min del gjennom medaljeutdeling og derfra den lange veien mot øl. Ja, du leste riktig. Er man i Tyskland, så er man i Tyskland! Riktignok alkoholfritt, men fantastisk godt og akkurat det som skulle til for at jeg skulle ha nok krefter til å karre meg til å møte N igjen.



Gjennsynsgleden var stor; jeg gråt en liten skvett der jeg hang rundt nakken hans. 


Dagens største utfordringer kom etter løpet...

Dagen derpå er følelsen god. Slitne hofteleddsbøyere og legger vitner om 42 195 meter med asfalt.
Nå skal Berlin nytes til det fulle! Og neste års treningsmål planlegges ;-)

32 kommentarer:

  1. Så flink du er! Gratulerer med et veldig bra løp, og en flott spurt! :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Btw. veldig morsom måte å fortelle om inntaket av mat og drikke underveis. Kjente meg litt igjen i det du hadde å si om den saken! ;p

      Slett
    2. Takk!
      Har du lest "Born to run"? Der er jo ultraløp og næringsinntak festlig beskrevet:-)

      Slett
  2. Knallbra!! Dette var moro å lese ;-) Og at du løp på "en blogg-bekjent", Trude, er jo bare helt strålende for motivasjonen!! Utrolig bra!

    Det virker som du hadde en fin opplevelse og det unner jeg deg virkelig!! Ingen nevneverdige problemer underveis er jo også helt utrolig bra ;-) Nei, dette var bra altså! Sørg for å få i deg noen blodig kjøttstykker i tillegg til jerntilskudd; lavt jern er ikke til å spøke med vettu ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. En flott opplevelse, det var det virkelig. Litt uvirkelig, nå noen dager etter.
      Biff ble det på kvelden, 250 gram blodig sådan!

      Slett
  3. Juhuuuuu!!!! For en herlig opplevelse. Jeg håper du kommer til å sveve på en sky av mestringsfølelse i lang tid frem over.

    Bra jobba :)

    SvarSlett
  4. Gratulerer, akkurat som planlagt, og enda litt bedre. Jeg tror bloggere må være særs fornuftige løpere, for det er sjelden man leser om gigasprekker, kollaps og kryping over målstreken. Var det ikke Janicke som til og med jogget helt til hotellet ifjor? Det er godt det er her jeg får min maratoninspirasjon, dere får alt til og høres så lett og liketil ut. Takk for det!
    Og gratulerer igjen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi går jo også på noen kjempesmeller, men vi lar ikke livet (løpingen) styres av de.
      Maraton er langt, og vondt og hardt, men det er jo ikek noe man bare gjør sånn over natta. Med målretta trening blir det overkommelig!

      Slett
  5. Grattis :)

    Mvh Tim

    SvarSlett
  6. Gratulerer! Verden er så liten, når man treffer på " løpebloggere" uten en maraton i det store utlandet. Fantastisk godt planlagt løp. Jeg fikk omtrent samme slutttid i Oslo, men jeg løp første halv på 1:57 og skryter av å løpe jevnt?! Du løp jevnt! Og neg spilt det er noe å skryte av!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var skjebnen tror jeg :-D
      Skal legge negativ splitt på skrytelista. Som om noen andre enn løpere skjønner det liksom...

      Slett
  7. Yeeey!! Gratulerer med flott gjennomført løp! Fantastisk moro med negativ splitt. Og dette klarte du med reduserte ambisjoner... Wow.

    SvarSlett
    Svar
    1. Moro, men også en veldig fin opplevelse og mestringsfølelse! Den er ubetalelig.

      Slett
  8. Gratulerer! Veldig bra gjennomført!

    SvarSlett
  9. Gratulerer med et fantastisk godt disponert løp. Respekt! Nyt Berlin den gode følelsen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. Berlin var også utenom løpet, veldig flott!

      Slett
  10. Så GØY at du fikk det til. Gratulerer! Jeg er imponert.

    (Mitt bestsmakende tips for å få i seg jern, er tørkede aprikoser. Mums.)

    SvarSlett
  11. Gratulerer så mye, Anna! Veldig gøy å lese! :-) Nyt prestasjonen nå!

    SvarSlett
  12. Gratulerer så mye med godt løp under 4 timer. Høres ut som vi har hatt litt samme "forberedelser" (fikk også beskjed om blodmangel og tomme jernlager 5 uker før Berlin marathon etter 2 forferdelige treningsmåneder hvor jeg ikke forsto noen ting). Fikk heldigvis blodverdier opp igjen, men lageret er fortsatt lavt. Ekstra kjekt når det går veien da! kjekt å lese referatet fra løpet ditt. Vi var nok ikke så langt fra hverandre i starten for så også på 4 timers ballongen som ikke var så langt forran meg i starten, men som løp avgårde litt raskere enn jeg hadde planlagt :). Gikk heldigvis bra for min del også så tok den igjen senere og kom under 4 timer som var målet. Nyt den gode "marathon-finisher" følelsen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk.
      Trening er bra, men det er klart 2 maratonoppkjøringer på 5 måneder tapper en stakkers mosjonist. 1 uke med jerntilskudd har nok bare gjort nytta si mentalt, men om noen uker; da skal jeg suse inn en ny PB på 10 K. Ironwoman lissom!
      Gratulerer med vel gjennomført selv.

      Slett
  13. Gratulerer, så fantastisk løpt!! Perfekt disponert! Veldig moro å lese din versjon. Jeg syntes det var veldig vanskelig å holde jevnt tempo underveis med alle menneskene og ser at jeg har litt å hente på første halvdel, transportetappen. Så kult at du møtte en medblogger underveis!

    Ga det mersmak?

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig fornøyd nå i etterkant. Men jeg holder fast på at jeg ikke blir noen maratonløper med det første. Been there, done that. Men Nordmarka til neste år kanskje, for å bedre tida litt...;-)

      Slett
  14. I LOVE YOU:-) Trenger ikke si så mye mer enn det, Anna. Helt fantatisks bra coachet da jeg bannet og steikte som verst. 3.59.38. I am so happy and proud. We did it:-))))

    SvarSlett
  15. Gratulerer med vel gjennomført! Å dele opp løpet i mindre deler er også det som får meg igjennom et maraton, ellers så blir det helt uoverkommelig! Kan tenke meg å prøve Berlin-maraton en dag.

    SvarSlett
  16. For en kjekk løpsrapport! Gratulerer med vel gjennomført maraton! Jeg og har veldig lyst til å være med på Berlin maraton neste år:)

    SvarSlett
  17. Gratulerer, under 4tomer på maraton er jo bra. Vurderer Berlin neste år, fikk enda mer lyst etter å ha lest dette:-)

    SvarSlett