Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

fredag 10. februar 2012

Må det være så vanskelig?

Jeg: "jeg må skaffe meg en hobby."
N, betrakter med en forundret mine: "men du har jo mange: Du trener, blogger...Skal du strikke liksom?"
Jeg: "vet ikke. Men jeg må skaffe meg en hobby".



Noen ganger blir jeg sliten av å være meg selv. Sånn var det vel når denne samtalen utspant seg. Jeg var matt og kraftløs fysisk, men samtidig kjente jeg denne evinnelige rastløsheten jage rundt i systemet.
Tidligere på dagen hadde jeg hatt en totalt bortkastet løpetur, som jeg nå i etterkant vedkjenner var et pliktløp, etterfulgt av en økt på SATS. Fysisk: plankekjør, mentalt: et slit. Noen ganger krever det mye vilje, kraft og engasjement bare å være tilstede. Resultat: et snev av lengsel etter å strikke, løse kryssord eller lese blytunge klassikere. Ikke anstrenge en muskel mer enn nødvendig.

Jeg vet jo godt at jeg ville gått på veggen uten min daglige dose med fysiske utfordringer. Men noen ganger må man stoppe opp og tenke over hva man egentlig driver med, og hvorfor.

Sannheten er at jeg har mer enn nok å drive med, men at jeg må lære meg å være med lydhør overfor meg selv. Legge til side planer, treningsprogram, fart, distanse, skulle og burde. Og bare gjøre det jeg har lyst til. Og balansere dette med de mål jeg har satt,  i dette tilfellet; maraton x 2 i 2012. Ta litt lærdom av den yogaen jeg ukentlig underviser. Det er ikke målet, det er veien. Det handler ikke om å prestere, det handler om å være til stede i nuet. Erkjenne og godta egne forutsetninger og begrensninger.

Så herved river jeg i stykker det ukentlige løpeprogrammet, sirlig tilpasset i lommeformat. Jeg klarer ikke å følge det fullt ut likevel. Jeg elsker forutsigbarhet og planlegging, men trening skal være et overskuddsprosjekt, ikke følelsen av å ligge to skritt etter hele veien, stadig pesende etter raskere og bedre. Da blir man jo aldri fornøyd!

Heretter: mindre plikt, mer glede. Mer allsidighet, mindre belastning. Jeg må rett og slett walk the talk. Dersom det overordna målet er nåværende mental helse og fremtidig fysisk helse, så spiller det jo strengt tatt ingen rolle om jeg fullfører maraton på 3.5 eller 5 timer?


(Who am I kidding? Klart det spiller litt rolle! Men det trenger vel ikke å være så vanskelig? Og siden jeg har en utmerket og altoppslukende hobby, nemlig å lese om, planlegge og forberede trening og løp, har jeg nå landet på enkelt og greit;Yasso 800's. Overkommelig, passe utfordrende, enkelt å gjennomføre og rommer både disiplin og frihet.  Mer om det siden.)


God, aktiv helg!

9 kommentarer:

  1. Tror du er på rett spor nå. Men strikke??? Det kan du bare drite i! Kommer ALDRI til å skje.... med mindre det har klikka helt for deg ;-D Nei, nei, jeg vil ikke se deg med strikketøy Anna! ;-)

    Det er viktig å kose seg, ha det gøy med treninga. Og det er faktisk mulig å få utbytte av treninga samtidig med at man har det gøy.... det ene utelukker ikke det andre liksom ;-)

    Kan jeg få se beviset på at du har revet sund ukeplanen??? ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har rett, strikking er og blir uaktuelt. Men allrespekt til de som får til noe annet enn grytelapper og skjerf...
      Planen er nok sendt til resirkulering, men jeg lover, kors på halsen, den er over og ut!

      Slett
  2. jeg digger når det kommer liten skrift på bunnen av et innlegg! jeg sier til meg selv konstant at jeg må skaffe meg en hobby, men det ligger alltid noe mellom linjene eller liten skrift på bunnen. yasso 800 er nok en fin hobby! go anna! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Yasso 800's tillater nok litt scrapbooking på si'....not!

      Slett
  3. Å trene etter en fast plan er vanskelig! Og man har gjerne en tendens til å kun fokusere på de øktene der man ikke trene så mye som man burde, istedenfor å se på de øktene der man kanskje løp 2 km lengre enn planen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er sant. Vi er rare sånn, legger mye mer vekt på det negative enn det positive. Og det gjelder jo på alle områder. Hmm, her må det jobbes mentalt.

      Slett
  4. Ja, Njaal har nok rett i at du har nok interesser, men du kan jo gjøre mye ut av de du har! Tenkt noe på å prøve nye treningsformer? Liker du squash eller klatring f.eks.?

    Men ja, mindre plikt og mer glede er vel noe man med jevne mellomrom må minne seg selv på. Nyte hver dag vi kan bevege oss friske og raske ute i all slags vær, temperatur og sesong! Nå kan vi snart legge bort hodelykta også :)

    SvarSlett
  5. Jeg burde prøve noe helt annet av og til. Klatring ser moro ut. men det blir så tiltak, når man ellers bare kan snøre på skoa og løpe. Men jeg skal prøve å svømme litt fremover.

    Helt utrolig hvor lyst det plutselig er, fortsatt skumring når man kommer hjem far jobb jo!

    SvarSlett
  6. Venter spent på hva Yasso 800 er...(eller jeg slår det opp på internett)

    SvarSlett