Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

tirsdag 20. november 2012

Oppdrag, iverksett!

Hvem skrudde av lyset? Og kan rette vedkommende være så vennlig å returnere min iver for løping tilbake, takk.
Sånn føltes det på jobb idag. Kontoret mitt vender inn mot en bakgård. Legger jeg godviljen til, og nakken i en ugrei vinkel, kan jeg gløtte himmelen. Idag gikk den dystre bakgården og himmelen i ett. Den ellers så oppglødde gleden og iveren fremfor dagens løpeøkt forsvant der jeg trykket nesa mot vindusruta og prøvde å definere konturene av noe der ute i det grå. Løpe hjem? Kanskje jeg bare skulle ta toget? Fryktelig vind, og jammen regner det litt også. En kollega stakk nesa inn, og jeg klagde min nød. "Men det føles sikkert veldig godt etterpå da", sa han. Ja, jo. Dette måtte jeg gi han rett i. Men det var bare så lenge til etterpå.

Ta en klype masochisme, bland det med en dæsj selvdisisplin, en skvett rutine, bittelitt tvang og rikelig med the secret ingredient. Der har du min motivasjon. Den er ikke påført meg av ytre faktorer, den sitter i ryggmargen. Den er en del av meg. Den som måtte lokkes, lures og listes ut idag. Da trykker jeg på autopilot, kobler ut alle negative tanker og følelser som kommer i veien, og så iverksetter jeg. Og vips, så er jeg der ute på gata, plugger inn høretelefonene og vender nesa hjemover.

Og apropos maschoschisme. I stedet for å velge minste motstands vei bortover Mosseveien, fører bena  meg opp, opp, oppver Kongsveien. Nå skal du få angre at du nesten lot være!
Og på et eller udefinert tidspunkt går autopiloten over til manuell styring. Til tross for tåke  og motvind og motbakke; det føles godt.

Noen ganger er trening lekende lett og moro, fra planleggingsfasen og gjennom hele utførelsen. Andre ganger føles det som et ork. Men så lenge det er en følelse og det ikke stammer fra at kroppen er sliten, men bare vilja som er vond, ja da hjelper det godt med :iverksett.
Og følelsen etterpå, den er like deilig, uansett!


Her er dagens løpeøkt. 
Små mål i hverdagen er viktige. Dermed erklærer jeg konkurransen "Kongen av Kongeveien i løpesko vinteren 2012/13" for åpnet. Idag løp jeg de vel 2 km mellom 50-skiltene rett i underkant av 10:30. Mener bestemt at jeg har vært  nede på 9-tallet før, men klarer ikke å finne det. The heat is on!

4 kommentarer:

  1. haha du er rå; punktum!! ;-)

    SvarSlett
  2. Amen!
    Skjenner godt at været ikke er perfekt, men det må vi leve med, og ja det blir kjempegodt etterpå. Det får meg ut av døra hver gang.

    SvarSlett
  3. Hehe, veldig bra: "Nå skal du få angre at du nesten lot være!"

    Du er fortsatt Motbakkedronninga, det skal være visst!

    SvarSlett
  4. Her straffer man seg selv ja - kjenner til den. (c: Bra dose selvdisiplin å komme seg ut etter all tvil. En sterk selvdisiplin er alfa omega om man skal holde løpingen igang hele året. You did it!

    SvarSlett