Hjelp! Jeg har ingenting å ha på meg!

Nei, ta det med ro. Jeg har ikke konvertert til  rosablogging om klær, mote og sånn. 

Jeg er en helårsløper. Og jeg er ganske bestemt på at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Her nærmer det seg smertegrensa for uteløping for min del

Påkledsel i denne mørke årstida kan være en utfordring. Kanskje den til og med er avgjørende faktor i valget mellom sofa og løpetur.
Det regner/ blåser/ snør for mye. Det er for glatt/ kaldt/ mørkt. Høres kjent ut?

Innerst:  Leste nylig hos Silja et morsomt innlegg (og ditto kommentarer) om kreative forslag for ikke å fryse  på overkroppen under eller etter løpetur.
På de kaldeste dagene er det rumpa jeg fryser på! Mitt spekklag isolerer tydeligvis dårlig, så heldekkende truser er et must.
På føttene er ull absolutt gull! Jeg liker Falke sine sokker. Dyre, men verdt det. Og sokkene må være lange, ikke noe mellombar her, takk. På de kaldeste eller våteste dagene er det rene ullsokker à la Ullvang som gjelder.

Sko: brodder, pigger eller egne tilpassede sko for vinterføre?
Jeg har brukt brodder i to sesonger, og har egentlig vært godt fornøyd. Helt ordinære kjærring-brodder fra apoteket. Eneste ulempen er at de en sjelden gang spretter av foten og utløser en leteaksjon gjerne et par hundre meter tilbake i løypa.
Føttene mine er rare så jeg sliter med å finne passende modeller. Derfor velger jeg i år å pigge opp mine 2x maratonsko.

Brooks Ghost 4- gjør fortsatt nytta i et par vintersesonger

Overkropp: Jeg er egentlig en frysepinne, men med litt fysisk anstrengelse går jeg over i flytende form. Derfor er ulltrøyer forbeholdt kulde eller laaange, rooolige langløp på våte høstdager.
Trøyer med høy hals er jeg blitt mer og mer glad i , da glidelåsen åpner opp for temperaturregulering.
Og lange armer med hull for tommel og glippe for pulsklokka er nærmest perfeksjon!

Underkropp: jeg får grøsninger på ryggen når jeg ser på folk som er ute og jogger i type grå college-busker. Eller vent, for å være helt ærlig tenker jeg nok amatør... For meg er bomullsplagg i treningssammenheng fy-fy.
Men jeg forstår at mange mennesker har tights-skrekk! Overtrekksbukser gjør samme nytta, med feks. stilongs under. Det viktigste er at de transporterer fuktighet bort og ikke blir for tunge å dra på.
Windproof tights eller langrennsbukser er supert på de kaldeste dagene. Og det trenger ikke koste en formue.

Jakke: Er det en ting jeg ville investert penger i (bortsett fra sko da), så er det en skikkelig jakke, eller to.
Hetter er forbeholdt kule Nike-reklamer; fullstendig bortkastet og et irritasjonsmoment. Prakstiske detaljer som smarte lommer og reflekser derimot...
Jeg har vært så heldig å få (dog etter en offentlig ydmykelse) to fantastiske jakker.

Norrøna Bitihorn

Den har jeg foreløpig bare testet ute en gang, men min bror som bor på vestlandet og er en ekte friluftsmann sverger til den samme. Den har lufteåpninger under armene og andre små finurligheter (og hette, men den er så stiv at den ikke dingler i veien).

Gore Windstopper jacket

Gore Windstopper holdt meg tørr og fornøyd en svært regntung og kald dag i slutten av mai, da jeg forserte 35 km i Nordmarka. Min absolutte favoritt innen løpeplagg. Tightsen på bildet kommer forøvrig på en knepen andreplass, men den er absolutt ingeting for temperaturer rundt null.

Lue på hue: alt annet er galskap når det er kaldt ute! De fleste løpeluer ser ut som badehetter, men når de er  'statussymboler' som signaliserer at du løper i motbakker, så la gå ;-)

Hansker: tynne fleece-hansker til 49 kr fra sportsbutikken er mine favoritter. De fyker stort sett av etter noen kilometer. Med mange minusgrader bruker jeg slalomhansker. En jente i Skiløperne stiller stadig opp med tovede ullvotter, så smaken er som baken.

Og når det virkelig kryper ned på gradestokken drar jeg en buff over hode og haka.

Marit klar for en kald tur hjemover

Og mens jeg er igang:

Vask: treningstøy som ikke tåler 60 graders vask er utelukket! Tekniske jakker og tights er unntatt, de vasker jeg på 40 grader med mild, flytende vaskemiddel. Aldri skyllemiddel og som sagt, aldri ! bomull. Og skoene, de går i vaskepose på 40 graders finvask.




Å ta litt hensyn til elementene er lov. De lengste turene trenger ikke løpes når det regner hunder og katter. Og intervall ute i 10 blå er kanskje ikke forenlig med fornøyde luftveier?

Så da finnes det vel ikke dårlig (løpe)vær, men masse bra (løpe)klær?

Hva er dine beste tips for helårsløping?

Oppdrag, iverksett!

Hvem skrudde av lyset? Og kan rette vedkommende være så vennlig å returnere min iver for løping tilbake, takk.
Sånn føltes det på jobb idag. Kontoret mitt vender inn mot en bakgård. Legger jeg godviljen til, og nakken i en ugrei vinkel, kan jeg gløtte himmelen. Idag gikk den dystre bakgården og himmelen i ett. Den ellers så oppglødde gleden og iveren fremfor dagens løpeøkt forsvant der jeg trykket nesa mot vindusruta og prøvde å definere konturene av noe der ute i det grå. Løpe hjem? Kanskje jeg bare skulle ta toget? Fryktelig vind, og jammen regner det litt også. En kollega stakk nesa inn, og jeg klagde min nød. "Men det føles sikkert veldig godt etterpå da", sa han. Ja, jo. Dette måtte jeg gi han rett i. Men det var bare så lenge til etterpå.

Ta en klype masochisme, bland det med en dæsj selvdisisplin, en skvett rutine, bittelitt tvang og rikelig med the secret ingredient. Der har du min motivasjon. Den er ikke påført meg av ytre faktorer, den sitter i ryggmargen. Den er en del av meg. Den som måtte lokkes, lures og listes ut idag. Da trykker jeg på autopilot, kobler ut alle negative tanker og følelser som kommer i veien, og så iverksetter jeg. Og vips, så er jeg der ute på gata, plugger inn høretelefonene og vender nesa hjemover.

Og apropos maschoschisme. I stedet for å velge minste motstands vei bortover Mosseveien, fører bena  meg opp, opp, oppver Kongsveien. Nå skal du få angre at du nesten lot være!
Og på et eller udefinert tidspunkt går autopiloten over til manuell styring. Til tross for tåke  og motvind og motbakke; det føles godt.

Noen ganger er trening lekende lett og moro, fra planleggingsfasen og gjennom hele utførelsen. Andre ganger føles det som et ork. Men så lenge det er en følelse og det ikke stammer fra at kroppen er sliten, men bare vilja som er vond, ja da hjelper det godt med :iverksett.
Og følelsen etterpå, den er like deilig, uansett!


Her er dagens løpeøkt. 
Små mål i hverdagen er viktige. Dermed erklærer jeg konkurransen "Kongen av Kongeveien i løpesko vinteren 2012/13" for åpnet. Idag løp jeg de vel 2 km mellom 50-skiltene rett i underkant av 10:30. Mener bestemt at jeg har vært  nede på 9-tallet før, men klarer ikke å finne det. The heat is on!

Lære en gammel hund å gjø

Jeg er her. Jeg løper, men jeg gjør mye annet også. Og da blir det litt mindre tid til blogging.
Men tid til trening, det er som kjent ikke noe man har, men noe man tar. Og vil man, så kan man.
Som for eksempel på hytta, uten innlagt vann. Langrenn var uaktuelt på grunn av for lite snø. Å sitte på rumpa i fire dager, absolutt helt utelukket! Så da bærer det ut i løpesko da. Både en og to ganger de få kilometerne med fortau og sykkelvei. Og etterpå; man tager det man haver.

Blir lett å løpe lenge, når man gruer seg til "dusjen"

Når det kommer til 2012 i 2012, ligger jeg bittelitt etter skjema. De siste tre ukene har jeg kun unnagjort 35 km ukentlig i joggesko. En ekstra time på SATS her og der, og ukene fyller seg opp. Men jeg klager ikke, variasjon er på sin plass. Og når det i tillegg gir "smør på brødskiva", så er det helt greit.

Nå er kanskje ikke timene på SATS som variasjon å regne, siden jeg er på mitt...la meg se... 33 semester eller noe, som instruktør. Det er nesten en (ung) mannsalder! Og jeg som ikke er voksen engang.
Det gjenstår å se hvor mye trening som skal til for å lære en gammel hund å gjø. Om en uke prøver jeg meg nemlig igjen:

Det var de planene i 2013 da ;-)