Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

tirsdag 22. oktober 2013

Anna + Ingrid Kristiansen, BFF?

Ingrid Kristiansen trenger ingen introduksjon. Jeg så henne live for første gang i SkiLøpet der hun lekende lett trippet forbi meg vel 4 kilometer ut i løpet. Etterpå nikket jeg anerkjennende når hun snakket om hvor opprømt og begeistret hun ble når hun opplevde løpeglede, ikke bare jag etter tid og prestasjon. Det er klart, har du vært verdensmester, trenger du aldri mer å bevise noe for noen. Men min treningsfilosofi, om jeg har noe sånt da, er jo akkurat det. Fysisk aktivitet skal være drevet av lyst, glede og opplevelser. Når denne indre drivkraften møter en personlig bestenotering eller opplevelsen av å være i flytsonen, er det få ting som kan måle seg med #den følelsen.

Jeg visste at Ingrid driver løpegrupper, men etter å ha lest litt på hennes hjemmeside og på div blogger, fant jef ut at hun også tilbyr personlige løpetimer. I 2010 testet jeg VO2 max, men den testen ga meg egentlig ikke mer enn et tall og en makspuls. Hos Ingrid kunne jeg kanskje få noe mer konkret å jobbe med, nå som jeg famler rundt i høstmørket og ikke helt vet hvilken vei jeg skal velge.

Så idag troppet jeg opp hjemme hos løpedronninga og ble møtt av en sprudlende, skravlete dame; en sånn som praten sitter løst med. Puh! Jeg var nemlig ganske spent. Ydmyk og spent. Og det var veldig moro å løpe der, på hennes løpemaskin, og se på bilder av Ingrid, og Grete, fra ulike løp og premieseremonier. Det i seg selv var veldig inspirerende. Damen visste også hva hun skulle si når, og hvilke knapper hun skulle trykke på for å få meg til å skvise ut litt ekstra.
To dronninger. Bilde: W. Mikkelsen/ Dagbladet

Selve økta startet med 5 min oppvarming, og deretter 5 minutters bolker i 5.30- 4.30- 5.30- 4.20 - 5.30 -4.10- tempo. Ingrid fulgte pulsen min, og kom med tips og råd i forhold til løpeteknikk: holdning, fotisett, armbruk. De 5 minuttene i 4.10- tempo er ikke akkurat daglig kost for meg, men heldigvis endte jeg ikke som en våt kladd på veggen bak mølla. Og nok en gang fikk jeg bevis på at det mentale har utrolig mye å si! Pulsmessig var jeg 4-5 slag unna makspuls, så da var det helt greit å skru ned tempo til skravelfart og runde mila i lett jogg.

Så, hva fikk jeg ut av det? Ingenting jeg egentlig ikke visste  fra før. Ikke har jeg tenkt å avsløre alt her heller, du får heller bestille en time selv :-)

Men noe kan jeg dele :

*De rolige langturene må gå enda roligere for seg. Det er lett å tro at man ligger i sone 1, men i realiteten peser man avgårde i sone 2-3 og får bare lapskaus. Dermed finnes ikke overskuddet til intervalløktene, og kvaliteten forringes. Det igjen betyr at man enten blir umotivert fordi fremgangen stagnerer eller uteblir, eller at man bruker unødvendig mye tid, kvantitet, fremfor kvalitet. Og siden jeg ikke har ubegrenset med tid og ganske konkrete mål jeg ønsker å nå, bør valget være lett. Men enkelt? Absolutt ikke! Når Ingrid presenterte pulssoner langturene burde ligge i, protesterte jeg så høylytt jeg turte...inni meg. Når jeg regner på det nå, så snakker vi jo om å ligge godt under 80%. Det blir utvilsomt en utfordring!
*Mølla er min venn. Noen ganger er det greit å ty til mølla. Bakker er vel og bra, men noen ganger så skal det rett og slett løpes fast forward , og det kan være lettest å få til på en mølle.
* Noen ganger er det fint å legge fra seg klokke og pulsmåler. Men ikke på kvalitetsøkter. Og for min del, ikke på de rolige langturene heller...
* Glem forfot, bakfot, mellomfot...for å bli god til å løpe, må du...LØPE. Punktum.

....og mye, mye mer. Nå venter jeg spent på en mail med litt mer detaljer og forslag til ulike økter.

Og som om ikke tilbud om både dusj og lånehåndkle var nok, fikk jeg også en finfin teknisk løpetrøye
Ja, ja, så blir det gratis reklame, men jeg har reklamert for værre...

Så hva skal jeg gjøre videre med denne nyervervede entusiasme og kunnskap, som jeg i utgangspunktet besittet fra før? Jo, jeg skal gjemme den i en skuff og ta den frem en gang i desember. Frem til det, skal jeg koseløpe, transportjogge, sprinte bakker og trave i skauen, alt etter hva hjertet, hodet og humøret tilsier. Nye planer og mål for 2014 er under utforming, og struktur i treningen kommer tidsnok.








18 kommentarer:

  1. Å så kult!! Det er mulig vi vet ganske mye om løping etterhvert, men jeg plukker stadig opp nye tips (og får gjenoppfrisket gamle...) ved å lytte til andre både mer og mindre erfarne. Og at Ingrid vet veldig mye mer er jo opplagt. Dette med å løpe saaakte og i lav sone på de rolige øktene er virkelig den største utfordringen!! Veldig nyttig å ha kontroll med pulsen, ellers tror man ikke på hvor rolig man skal løpe...

    Spent på dine nye mål - er det mer løping, eller er du triatlondronning nå?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, man samler seg jo erfaringer etterhvert, og jeg sluker ikke alt like rått nå som får et par år siden.
      Jeg vet jo at ikke alle er enig i det der med å løpe langturene veldig rolig, men man får jo finne ut hva som passer en selv og sin kropp. Og er det noe jeg skjønner, så er det det at dersom jeg har prøvd noe som ikke funker, så prøver jeg ikke det samme en gang til og forventer et annet resultat.
      Frem til desember blir det bare mengde og basistrening. Er påmeldt halvmaraton i Paris 2.3. og satser på en liten pers, om ikke der så kanskje i Fredrikstad. Så er det laaang oppkjøring mot Ironman 70.3 og ferie. Og etter det, kanskje et maraton litt ut på høsten?

      Slett
  2. Ironwoman er vel riktigere kanskje...

    SvarSlett
  3. Så spennende! Artig å lese! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er mye man kan bruke penga på her i verden. Men heller dette en å fylle opp kleskapet...

      Slett
  4. Så bra! Og ikke minst: så smart! For det er utvilsomt smart å søke ekspertråd både for å få tips og inspirasjon men også for å få konkrete harde fakta om puls, alternative økter osv. Jeg tror det er mye lettere å forholde seg til fakta - fakta som vi kanskje viste godt om i forkant - hvis en person som Ingrid forteller det til oss. Feks. så tipper jeg du kommer til å greie å holde de rolige øktene rolig nok fremover nå typisk "fordi Ingrid sa det" i tillegg til at løpetesten også sikkert sa det (regner med du målte laktat også). Men det er rart det der: hvordan vi liksom kan tillate oss å overprøve testresultatene mens hvordan vi ikke tenker tanken på å overprøve visdomsord fra en dame som Ingrid - ord fra henne hadde i alle fall veid veldig tungt hos meg!!

    Nei, Anna, dette blir så bra skjønner du - fryder meg på dine vegner! ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er jo ikke nyheter hun kom med. Men det er klart det tynger litt mer når det kommer fra henne. Men som sagt, jeg sluker ikke lat rått, hverken fra henne eller andre. Når alt kommer til alt så er det jeg som kjenner min kropp og forutsetninger best.
      Men moro og inspirerende lell!

      Slett
  5. Så spennende. Viste om de laaangsomme langturene. For min deler prøver meg på det hver gang, men det blir liksomt ikke til. Har egentlig ikke tid til å være ute å løpe så lenge og vil heller løpe langt og da blir det for fort. Her på Konnerud var det skieliten som trente ifjord og de gikk på ski såååå langsomt at jeg begynte å lure vanlige mosjonister gikk forbi dem, men slik skal det være, man må bare godta det!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er veldig vanskelig å løpe med bremsene på. Men det er ganske fornuftig, at på lange løp som maraton øsnker bi å bruke av de fettlagerne vi har for å unngå å gå tom. da er det en forutsetning at krppen er innøvd på å bruke av dette utømmelige lageret, og det øver den seg på nettopp de lange, rolige turene. For min del har det hjulpet litt å tenke på tid fremfor kilometer. Altså tenk at nå skal jeg være ute 90 min + (det er ikke langtur på ordentlig før det bikker det mener jeg), fremfor hvor mange kilometer jeg skal avklare. Tror jeg kommer til å få det til, men ikke på hver langtur... Setter pulsklokka på sånn irriterende piping når pulsen blir for høy :-/

      Slett
  6. Det må utvilsomt være inspirerende og motiverende å få råd og pep fra selveste løpedronninga. Hun må tross alt ha gjort mye riktig. Det mest interessante her - hvilke program og opplegg hun nå lager til deg, må være det som gjør det verdt "investeringen": Blir spennende å se hvordan du skal pusle til treningsopplegget i hverdagslogistikken når alvoret starter etter jul!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg hadde en diskusjon rudnt ette hjemme igår. Frem mot Ironman er det jo tre grener som skal få plass på timeplanen, samt alt det andre. Eksamen skal jeg også ha... Kommer til å bli en del tidlige morgener på vårparten...

      Slett
  7. Du hadde eksakt samme økt som meg hos Ingrid - jeg var sykt sliten av den der 4:10 greia;-P
    Som deg ble jeg utrolig inspirert og syns det var veldig stas - og det var kjente "nyheter" men nyttig like vel. Godt å få bekreftet det man vet også, ikke sant?

    SvarSlett
    Svar
    1. ja, vi har nok et ganske likt utgangspunkt og mål ;-) Den siste 5-minutteren kosta litt ja, men det er jo gøy å se at man takler, det også.
      Du er forresten flink til å kjøre rolige nok langturer, kanskje jeg må søke vestover og slå følge...

      Slett
    2. Vi har nok det, bortsett fra at du er mer allsidig og sterk da :-)
      Jeg er glad i de rolige langturene, og bruker de til hoderydding samt sosialisering - slår gjerne følge hvis du greier å løpe sakte nok!

      Slett
  8. Spennende og skummelt!
    Liker at du sier at du ikke sluker alt rått. Jeg tror foreksempel ikke Ingrid er klar over hvor sakte slike som meg må løpe for å holder riktig puls og langtur fart, faktisk saktere enn rask gange. Men jeg suger det til meg uansett - selv om jeg prøver å overse dette med intervallene -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg har tenkt på det der jeg også. At skal det bli ordentlige roooolge langturer, så snakker vi marsjfart. Men, det skal sies at han som vant XREID hardengervidda, et ultraløp på 150 (?) km, nesten utelukkende går tur på fjellet, med tung sekk....
      Intervaller er ikke så verst når man kan variere mellom korte og lange, og ev. gjøre de sammen med noen. Sprinte om kapp med bikkja???

      Slett
  9. Spennende da! Og takk for at du deler noen av rådene med oss=) Jeg sliter også med de rolige turene, og få de rolig nok. De skal nemlig gå veeldig rolig for at jeg ikke skal hoppe over i sone 2-3!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, vanskelig å holde de i sone 1, uten at det blir en gåtur. Når vinetern kommer, kan man jo ev. erstatte noe med rolige langrensturer. Som om jeg har tålmodighet til DET...:-)

      Slett