Everybody stay calm. No need to panic!

Tre dager inn i den etterlengtede ferien. Mellom to feriedestinasjoner, skulle jeg bare trene litt styrke. En så som så oppvarming og rett på ettbens markløft. Uups, ikke helt fokusert, mister balansen. Et lite øyeblikks uoppmerksomhet, sammen med lang tids feil/ overbelastning. Også ukjært barn har mange navn. Kink, skiveutglidning, prolaps, hekseskudd, kall det hva du vil. Etter 10 minutter med fullstendig fånyttes forsøk på å tøye det ut, tuslet jeg slukøret inn i dusjen.

Ryggen er min akilles. Snart to år siden hadde jeg en lengre runde hos manuell terapeut. Hun ble min frelser, men dårlige vaner er vonde, og vanskelige, å vende. Og når man  skal bare, ja, så får man betale prisen for det.

Jeg krøket  rundt i 2 dager. Den tredje dagen kavet jeg meg opp trimløypa på hytta, en 7 km lang tur-retur opp mange høydemeter. Dagen etter klarte jeg å trippe oppover, mens nedoverbakken fortsatt var en smertefull opplevelse. Jeg gikk glipp av familejogg, topptur med løpesko og badminton. Jeg overlever.

Idag har jeg løpt en "langtur" i skogen, uten annet enn stivhet og litt stikk i utforbakkene.
"Langtur" er å ta i vel hardt. Men 17 km etter en kvart frokost føltes mer enn nok.

Å løpe milesvis frister ikke. Jeg vet ikke om jeg løp meg mett i forberedelsene til skogsmaraton, eller kanskje startet jeg for fort igjen i etterkant. Kropp og hode er vel så fornøyd og slitne etter 12 som 27 kilometer. Jeg lengter etter fart, men det krever innsats i form av harde økter. Bare tanken gir meg hjertebank.
Så da var det ikke så farlig med den lille rygghendelsen? To late uker i langt varmere strøk venter. Trening må foregå i vann, før soloppgang eller inne. Det innebærer at de lange langturene må bli hjemme. Berlin maraton nærmer seg med stormskritt, men jeg tar løpelivet med knusende ro. Jeg må jo ta meg tid til å lukte på blomstene også.

På'n igjen

Sakte men sikkert skal jeg begynne å løpe langt igjen. Berlin maraton er 12 uker unna, så jeg har relativt god tid. Men innimellom skal det være sommerferie, så da var det dags å gå på'n igjen.

Langtur er best i selskap med andre, og jeg ble invitert med av Marit og hennes kollega V. Frekk som jeg er, kuppet jeg løype-valget, og sammen banet vi til Ellingsrudåsen. På sommerens hittil varmeste dag...

Jeg har kapret til meg familiens camelpack, og den kom godt med idag. 3 liters blære, da tåler jeg litt såre skuldre. Innover i marka var det nemlig overraskende varmt og en luft som nesten dirret. Jeg kommanderte tempoet ned, og så langet vi innover mot Mariholtet.

Pulsen var grei, løypa tatt i betraktning. For selv om Østmarka ikke kan skryte av mektige topper, så er bakkene skarpe, og mange. Og idag sugde de krefter. Marit og jeg skravlet og peste om kapp; V dro fra oss i bakkene.

Fra Østensjøvannet er det stort sett slakt nedover hele veien til sentrum. Men man må jo jobbe i nedoverbakkene også, og det ble tungt. Nede ved den lille pølse/ kebab-bua ved Bryn beordret jeg en Cola-pause. 

Så bar det videre langs Alnaelven mot Svartdalsparken. Denne delen av turen er etter min mening helt klart den vakreste. 

Bilde lånt fra ikvaernerbyen.no

Vi slet nok alle tre, på hver vår måte. Klokelig skrinla vi kjapt planene om å løpe hele veien hjem, noe som ville gitt godt over en mil til i kilometerbanken. Marit og jeg segnet om på lokaltoget hjemover. Vel hjemme smakte en restitusjonsøl helt fantastisk. Yte for å nyte!

Oppsummert var første langtur på veien mot et nytt maraton ingen udelt positiv opplevelse. Vet ikke hva det var; for varmt, for hard trening i dagene i forkant, manglende motivasjon? Kan ikke skylde på verken selskapet eller traséen. 

Men, nok en gang, er jeg bittelitt mer kjent med meg selv som løper, hvordan kroppen og hodet av og til snakker to ulike språk, hvordan ting sjelden blir som man planlegger. Og så vet jeg også at det som opplevdes tungt idag, vil kanskje være helt annerledes neste gang. Og det er det som er det morsomme. Ingen turer er like, og jeg lærer litt mer hver gang. Men én ting er sikkert:

God sommer! Keep on running.