Stengt for sesongen. Velkommen igjen neste år

Helt siden forrige blogginnlegg har jeg vært syk. Ikke akutt eller kristisk, men hanglete og småpjusk. Klam og varm i bølger, piggtråd i halsen, ubekreftede og ondsinnede rapporter om snorking og tilløp til panikk når tilgang til Kleenex har oversteget en armlengdes avstand. Hva er dette? Glem jernErna, det er jo jernAnna, Annamann som gjelder. I min verden eksisterer ikke sykdom. Når svineinfluensaen herjet for noen år siden, var jeg last woman standing. Ikke engang myggen vil ha mitt blod laget av ramsalt badstusvette og sisu.

Og det er kanskje det som er problemet, at jeg ikke blir sånn 'orntli syk. Etter noen dager med feber, har jeg bare ikke vært helt tipp topp. Dermed blir aktivitets- og energinivået skrudd ned, men jeg evner virkelig ikke å sitte stille. Så det har blitt noen tafatte løpeturer. Håpet har vært lysegrønt...

Utsikt fra Høgevard, Norefjell. 22 strabasiøse km, vel verdt turen

Men det har jo kanskje ikke vært så lurt? Igår tenkte jeg at tre uker får være nok og fikk audiens hos fastlegen. Det endre med 10 dagers antibiotikakur. På vei ut døra stilte jeg spørsmålet som jeg de siste dagene har visst svaret på. Om det var en god idè å delta i løp til helga? Sa hun med resepten i den ene og nesesprayen i den andre hånda. Legen så på meg. Lenge. Han har vært min fastlege i sikkert 15 år, og selv uten sykdom, har det blitt en del konsultasjoner. Han kjenner meg. Og blikket hans fortalte mer en tusen ord om hvor latterlig den idéen var.

Så da blir det sånn da. Hytteplan fra sidelinja. Jippi!  Hvor gøy er det liksom? Dritgøy å stå der i bakken og skrike seg hes med en bolle i hånda, når man bare har lyst til å løpe selv. Jeg kan selvsagt delta og gi 75 %, men det ligger et press rundt Hytteplan, det er perseløypa. Slutten av sesongen. Testamentet. Nytter ikke med noen unnskyldninger da. 45.51 skulle bli til 45. og noe- og -tredve. Kanskje til og med noe- og -tyve. Og den tror jeg at jeg vet at jeg hadde  inne en måned siden. Lett å si nå som det ikke blir noe av.

Etter Hytteplan 2011. Det etterpå kan jeg alltids få med meg. Men man må jo yte for å nyte

Så jeg skalker for lukene og spikrer lokket igjen. Sesongen 2013 erklæres herved for avsluttet. Jeg tror jeg feirer det med en løpe...nei unnskyld doktor'n... en joggetur.

Noen høydepunkter som trøster en sår nese:

Nibbeløpet, fra fjord til fjell. 21 km motbakke. Jeg kom meg til topps ...

...og det med godt selskap. Mange fine turer med Marit både før og etter

Oslo Triathlon. Dobler distansen i 2014

Så mange, fine turer sommeren 2013, som ingen ende ville ta