All work, no play?

Mye av dette denne uka

I det jeg bladde i kalenderen min idag, kunne jeg konstatere at ukas trening stort sett vil foregå på SATS.

Jeg føler  meg priviligert som kan kombinere jobb og trening. Å jobbe i  SATS er noe av det morsomste og mest motiverende jeg gjør. Jeg får møte folk i alle aldre, forfatninger og fasonger, noen super- energiske og andre som nesten må sveives i gang. Og jeg får ta del i mange menneskers håp og ønske om et sunnere og sprekere liv, mer energi i hverdagen, en kropp med mindre ondter og belastninger; målene er like mange som det finnes medlemmer.

Ikke akkurat Guds frie natur, men fint likevel

Når jeg er på SATS, jobber jeg. Ja, jeg er i bevegelse, men det er først og fremst jobb og ikke min trening det handler om. Egentrening er derfor et viktig uttrykk i treningsbransjen. Og det er selvklart at det bør prioriteres. For sin egen del, for faktisk å kunne tåle den tidvis harde og monotone treningen år etter år. Men man skal også være et godt forbilde. Ingenting er verre enn en instruktør som til stadighet må knytte skolissen fordi vedkommende ikke er i god nok form til å henge med på sin egen time.

Så egentrening blir det så som så med denne uka. Jeg er på SATS 6 av 7 dager, og den syvende skal vel brukes til å hvile? Men en liten økt på mølla skal jeg nok få presset inn.

Idag da jeg våkna med en følelse av en detoneringsklar atombombe i hodet, var det greit å kunne gå en rask tur, og det var så vakkert ute! Kanskje ikke trening for meg i ordets rette forstand, men balsam for sjelen og den beste medisin for hodepine.

Tåka hang tungt over fjorden og Oslo-gryta. Over; strålende sol

Så jeg ser frem til mange gode timer inne med fulle hus denne uka, og tenker at kneet sikkert har godt av å få litt pause fra løping. Så kommer jeg heller sterkere tilbake neste uke. Og da skal jeg visst ta benkpress også ("den store utfordringen"). Iiiik!