Hytteplanmila. Sesongen er over! Lenge leve en ny sesong!

Helgen ble innledet med en snarvisitt innom hytta på Randsfjorden. Perfekt oppladning til Hytteplanmila med sauna og bad. Sauna holdt 80 grader, vannet 3-4 grader. Det er i vekslingen der man kjenner at man lever.

Bryggen ved Randsfjorden

I dag tidlig bar det av gårde mot Hønefoss, og Hytteplanmila. Selv om vi var ute i god tid, ble det likevel litt stress før start, så oppvarmingen ble så som så. Uansett fikk jeg, eller rettere sagt Njaal, en svært hyggelig overraskelse, når vi hentet startnummer. Det viste seg at jeg hadde vunnet en uttrekkspremie; Asics Gel-kayano 16. I str. 44. Det er godt å kunne glede mannen!

Før løpet. Legg merke til lua. Hyvä Suomi!

Jeg trengte meg inn i startfeltet "under 50 min" ca. 1 min før startskuddet gikk. Pang! Løp! Nydelig vær og avslappet stemning i kombinasjon med en relativt flat løype gjorde at jeg satte i et (for meg) forrykende tempo. GPS var på min side idag, og 1 km var unnagjort på 4.12 min. Da jeg passerte 5 km og tok meg tid til en ordentlig drikkepause, viste klokka godt under 23 min. I forkant hadde jeg planlagt at dersom tida var på min side, var det  bare å gasse på. Men det er jo ikke så enkelt da.

 Jeg fant meg litt selskap på veien sånn ca halvveis. En ung jente, Oda, sikkert ikke mer en 15-16 år. Fra et eller annet lokalt idrettslag, med en trener på sykkel som oppmuntret (?) henne til å ta igjen en lagvenninne som lå 15 sek lenger frem i feltet. Jeg og Oda vekslet på å dra hverandre, og jeg følte det  var på sin plass å komme med litt oppmuntrende ord underveis. Fra sidelinja kommer det alltids et og annet heia-rop, men å heie på hverandre underveis, det er det ikke mye av.

 Mellom 6 og 8 km var det litt stigning og da var det tungt! De velkjente tankene: "hvorfor gjør jeg dette? Kan jeg ikke bare ta en liiiten gåpause her mon tro?" blander seg med "dette er ikke smerte. Du har født barn. Alle andre har det like jævlig som deg". Og sånn går no' tida.

Siste 400 meterne var en nokså kjip stigning. Det var tydelige spor rett etter målstreken på at det ikke bare var jeg som ga alt og vel så det.

Njaal løp med (en sur) Erle i vogna og fullførte med stil!

Tida ble 46.21 og det er jeg  ganske fornøyd med. Det er en forbedring på 1,15 min fra Tunnelløpet i juni. Fortsatt et stykke til målet på 45 min, men nå som en sesong er over, er det dags å forberede seg på en ny.

Til uka blir det max VO2- test ved SATS Bislett og så er det bare å kjøre på frem mot våren!