Ett kilo motivasjon, takk.

Etter fadesen med å slette alle tidligere innlegg, og en litt slitsom dag på jobb, skjønte hele familien at det nok var best at ho mor kom seg ut litt fortere enn svint. Så etter et gourmetmåltid bestående av pølser og lomper, ble mann og barn sendt på Mudo- treninga til Elias. Jeg satt meg på scooteren og satte kurs mot skogen.


                         Skogen, sett i 12 km/t



Skogen viste seg fra sitt aller beste. Beina var tunge etter tre dagers slit på SATS. Mens jeg travet av gårde og beina strittet  imot, tenkte jeg, hva motiverer meg? Hva er motivasjon?

Ofte snakker man om motivasjon, eller mangel på den, i ønske om en endring. Om det er et ønske om å begynne å trene, slutte å røyke, spise sunnere, jobbe mindre. Alt dette medfører større eller mindre endringer i livet.

Motivasjon er ikke noe statisk eller knyttet til personligheten.  Dersom en er umotivert for  endring, eller rettere sagt det som skal til for at endringene skal skje, handler det ikke om et karaktertrekk(svikt). Det er kanskje mer et uttrykk for  viljen til innsats i forhold til en bestemt handling. Og her kommer ambivalensen. Det er en lang vei fra ord til handling.

Så hva skal en stakkers gjøre da for å motivere seg? I teorien kan man ta for seg og analysere sine  følelser og oppfattninger i dilemmaet mellom fordeler og ulemper ved uendret atferd, versus fordeler og ulemper ved endret atferd. PUH! Må det være så innviklet?

Å ha mål og mening med det man driver med er et greit sted å starte. Hva skal så til av innsats for å nå dette målet og ikke minst, hvor viktig er det for meg? Variasjon gir motivasjon. Det samme gjør så klart mestring og resultater. Og her har man jo en liten fallgruve. For man blir god på det man gjør, men samtidig bør man tenke allsidig og variert.

Grønliåsen

Som sagt er ikke motivasjon noe man har eller er, men det kommer i rykk og napp, i større eller mindre porsjoner. Noen ganger gjør man ting fordi man må og ikke fordi man har lyst. Dette forklarer jeg til min 5 år gamle sønn i forhold til tannpuss så og si daglig. Og sånn er det med trening også. Men så lever man lenge på de gangene der alt stemte, kroppen lystret, den gode følelsen var tilstede, man var motivert.