To blog or not to blog, that is the question

Det går sørgelig lang tid mellom hvert blogginnlegg. Mange ganger har jeg vært inne på tanken på å avslutte hele bloggen, jge har til og med forfattet en passende nekrolog. Det ville ikke vært et stort tap i det uendelige blogg-universet. Noe holder meg likevel igjen.

Januar er ikke måneden jeg går i hi. Her er det full aktivitet. 100 day challenge (minst 30 min trening hver dag) nærmer seg slutten.

Siste 14 dager, ulike farger for ulike aktiviteter

I min barnslige iver, jobber jeg ut denne uka for en ny månedspers i antall løpte kilometer. Små gleder i hverdagen, selv om jeg strengt tatt mener at hver løpte kilometer ute nå burde telle dobbelt og gi Kongens fortjenestemedalje i gull. Derfor går noen av øktene på mølla eller inne på Bislett. På sistnevnte løp jeg inn en fin 5 km ganske nylig, på 22.22. Full kontroll i ytterbanen, med to pesende løpere hakk i hel. Noen ganger er det bedre å bli jaget enn å jage!

Ellers kan jeg faktisk meddele at selv om vinteren nå synes uendelig lang, er juli ikke så langt unna som du kanskje skulle frykte. Treningen til Ironman 70.3 er derfor igang, og jeg har fått god hjelp av Kari, eller Fullfart Lingsom. Hun er en av Norges beste triatleter, og fremstår som målrettet og hardtarbeidende, og #allinn. Selv om jeg aldri har møtt henne fysisk, føler jeg at jeg likevel kjenner hennes gjøren og laden, og mentalitet, nok til å overlate min triathlon-skjebne i hennes hender. Selve jobben må jeg jo gjøre sjøl...! 

To timer på sykkelrulla i sone 1

Fokuset flyttes fra løping mer over til svømming og sykling. Ihvertfall etter semi marathon de Paris er løpt 2.mars. Jeg hadde egentlig litt hårete ambisjoner for det løpet, men tenker nå at det går som det går og at Paris med min kjære uansett blir fint. Veien er målet!
Dessuten har jeg kanskje mer enn nok av ambisjoner og hårete mål for Ironman 70.3, og det får du tidsnok lese om. For Ikkesaaperfekt kravler seg ut av skrivehiet og er back on track!