Hvilehelg ?

Det er på sett og vis et luksusproblem å finne tid til hvile. Men sånn er ikke livet mitt. Her går det i 150 hele veien, og da trenger man treningsfrie dager. Det sitter litt langt inne, men å lese og følge  Run less, run faster  hjelper.

Vel, helt hvile har det vel ikke blitt. Pliktene kaller, og på lørdag kjørte jeg to cycling timer på SATS, 45 og 55 minutter. Den første er ment for nybegynnere og lista skal ligge lavt, ergo så blir det mye motivering og litt mindre pesing. På time to var det vel litt lett å bli revet med, og det skulle bare mangle. Ingenting er verre enn en instruktør som tar i på liksom.

Ho-ho-hoo, det antrekket hadde tatt seg ut på SATS!

Eller jo, en instruktør som ikke er i form til å gjennomføre sin egen time er ett par hakk verre. Og de som er der for sin egen trenings skyld. Som peiser på, uansett nivå på medlemmene, fordi hun ikke har har skjønt begrepet egentrening og ser sitt snitt til en skikkelig økt, selv om deltakerne har blodsmak, melkesyre og hengegeip i en salig miks. De er det aller verste.

Søndag kunne jeg endelig grave frem skiene. Tidlig formiddag la vi ut på tur, hele familien. Målet var egentlig bare å komme seg ut, og se hvordan minstejenta på 22 mnd likte denne nye aktiviteten. Prinsesse Vil-Ikke protesterte høylytt etter 100 meter, og havnet opp i bæremeisen. 5- åringen derimot labbet av gårde uten sure miner.

Se opp, Northug!

Været var nydelig. Dessverre ligger vår lysløype på skyggesiden, men vi fikk noen glimt av sola underveis.

Hva er den irriterende grå kanten for no'??

Sporene var så som så, hardt og tidvis isete. Men vi kom oss rundt, uten knall og fall, og noterer 3,5 km på skistatistikken for 2011!

Etterpå bar det av gårde på ikke mindre enn to bursdagsfeiringer. Så alt i alt ble det vel ikke så mye hvile likevel, men jeg har i det minste fått spist meg opp til neste ukes treningsøkter!