Kontrastenes helg

Fredag- en flott, rask langtur i Oslogryta
Innimellom fagdag og jelebord ble det tid til en løpetur rundt i Oslos gater.

Aker Brygge

Før jeg flyttet ut til "distriktet" løp jeg en del i sentrum, men da på kjente plasser på Oslo øst.
På fredag hadde jeg bestemt meg for å teste løyper kjent fra Oslo (1/2) Maraton og Sentrumsløpet. Først og fremst fordi jeg ville ha det flatt, og med bare fortauer. Morn du! Det var som å løpe i kvikksand. Det føltes  umulig å holde tempo oppe, og leggmuskulaturen fikk kjørt seg. Men det ble en fin tur  på ca 12 km med snittfart på 5.04 min/km.En deilig tur med mye mennesker, julepynta gater og vinduer. Godt å få klarna hodet og kjent at kroppen lystrer. Det var en fryd å hoppe i dusjen og gjøre seg klar for julebord.

Lørdag- rødvinshjerne kramper seg rundt på landet
Dunk, dunk, dunk. Hysj! Jeg prøver å sove litt her. Hæ? Er det inni hodet mitt det dunker? Vel, så ille var det vel ikke, men natta ble kort  og de 5-6 rødvinsglassene hadde satt sine spor i en uherdet kropp.

Uansett var det bare å kaste seg rundt, pakke bilen og komme seg av gårde til Gran, der mine foreldre holder til. Der ble det pepperkakebaking (og spising av deig) til den store gullmedaljen. Jeg hadde lovet Njaal en løpetur, og var egentlig ikke vond å be. Men så snart det første skrittet var tatt, kjente jeg at dette kom til å bli et slit.

Vinterstemning på Gran

Jeg fikk, som vanlig, velge løype og tempo. Men det var ikke mye til hjelp. Beina var ufattelig seige, og selv nye Mizuno Wave Rider 13 kunne ikke hjelpe til.

Bursdagsgave til meg fra meg

Opp de korte men bratte bakkene ble farten redusert til det minimale; små små parkinson-aktige skritt oppover. Med blylodder rundt anklene. Gentlemannen Njaal ville ikke løpe i forveien, men han klarte ikke å bremse ned farten, forståelig nok.

Forlatt av min mann

Men ok da, så fikk jeg tid til å nyte omgivelsene i den blå timen. Utrolig flott kulturlandskap langs Pilgrimsleden over Granavollen   

En sliten engel i snøen

Søndag- fort og gæli i Fornerparken
Burshda! Jeg velger meg... parksprint .
Nydelig sol  med ett ensifret antall minus. 3 raske kilometer sammen med ett tyvetalls andre.

The man of my dreams er med meg, også på løping

Når man har med barn å gjøre, føler jeg at man uansett har litt dårlig tid. Sånn ble det idag også, og det gikk utover oppvarmingen.  To halvslappe joggerunder straffet seg når starten plutselig gikk.
Den første av tre runder gikk fort, men så spredte melkesyra seg. Siste gang opp den lille stigningen i Frognerparken var helt grusom og jeg følte bena ikke ville lystre. Men sprekingen bak med barnevogn skulle jeg da jammen  klare å holde bak meg.

Up, up and away.

I mål  kom jeg, etter litt forvirring på hvor målstreken egentlig befant seg, på 13.17. Nokså fornøyd med tida, men som jeg alltid sier, her er det potensiale for forbedring.

Til min store glede vant jeg påmelding til Sentrumsløpet  og fikk så vidt hilst på både primus motor Siri og Astrid .  I bilen på vei hjem til bursdagsfeiring var Njaal og jeg skjønt enige om at onsdagstreningene på vårparten nok kan komme til å foregå i regi av treningscamp .

I morgen blir det garantert hviledag og tonnevis med Lusse-katter.