Vet du hva dette er? Det er en liten rakker som for snart 14 dager siden tok seg til rette i kroppen min, og sendte meg rett i en nedadgående spiral av hoste, feber, snørr, hodepine og muskelverk. Influensa. At noe så lite kan sette en så ut av spill? Etter 4 langflate dager verket både rygg og hofteleddsbøyere av mangel på aktivitet. Dag 5 prøvde jeg meg på en liten yogasession på stuegulvet. Det resulterte i to nye dager i forsterstilling.
Og alt dette måtte selvsagt finne sted 3 uker før Semi de Paris, halvmaraton i Paris. Dette løpet som jeg har sett frem til med rosa PB-briller siden Hytteplanmila forsvant med bihulebetennelsen. (Et mønster sier du? Neida. Jeg som aldri er syk!) Visst har jeg trent med en ny pers hengende som en gulerot foran meg. Jeg skulle ihvertfall gjøre en hederlig innsats, før all oppmerksomhet rettes mot sommerens Ironman 70.3. Der blir det ikke noe forsøk på annet enn å holde beina i noe som kan kalles løp, kan jeg fortelle deg.
Men jeg har gått glipp av nesten 14 dager med oppladning. Og som vi alle vet, kondisjon og god form er en ferskvare. Alle vet, bortsett fra hodet mitt. Det er fortsatt der kroppen slapp for to uker siden. Jeg vil liksom ikke innse at fartstoget har kjørt, og jeg kommer ikke til å klare å ta det igjen. Kan tro flytte fjell? Nja, men neppe hele Jotunheimen...
Så, hva gjør jeg?
For det første, så minner jeg meg selv på om at noen minutter hit eller dit, endrer ikke historiebøkene. Det gjør meg ikke til et bedre menneske, selv om en ny PB helt klart hadde gjort godt for løpeselvtilliten som har vært så som så gjennom hele 2013.
Jeg må endre tankegangen fra 'jeg skal til Paris for å løpe' til 'jeg skal til Paris for en langhelg med min kjære. Og så skal vi være med i et løp da.'
For vi snakker langhelg i Paris, hotell, barnefritt. Vi snakker vår (?), vin, cafe au lait og crêpes. Louvre, les Marais, Seinen og Champs-Èlysees....og en liten joggetur. Shit, jeg som ikke har løpt over to mil på...veldig lenge...Pytt sann, det er bare å la seg føre av strømmen. Bare at den strømmen kommer til å bevege seg adskillig fortere enn meg. For jeg meldte meg visst i 1.35-1.40-pulja. Der jeg burde skulle kunne ha hørt til.
Neste søndag skal jeg la dagsformen styre. Føler jeg meg fresh og gira, så løper jeg som om tro kan flytte fjell, og ser hvor langt det holder. Dersom tennene fortsatt er blå fra gårsdagens rødvin, så lar jeg kroppen styre showet. Kanskje ikke så gæern som i 3-sjøersløpet i 2011, der jeg løpe uten klokke, men nesten. Og fra start til mål kommer jeg. Tida? Den kan bli alt mellom 1.42 og 2.00. Den som løper, får se!
Det er så utrolig vanskelig å si hvor mye slike sykeavbrekk setter oss tilbake - noen ganger er man helt tom for krefter og orker ingenting i lang tid etter sykdom mens andre ganger kommer men seg relativt raskt opp igjen.... Og du kjenner din kropp best så jeg tipper de siste dagene frem mot løpet vil gi deg en god indikator på hvor mye dette har påvirket i negativ retning og hva du dermed kan forvente.... og så er det bare å legge opp løpet ut fra hvordan kroppen kjennes. Det fikser du! Og en bra kjærestetur blir det jo uansett da ;-) Viktig det også!!! Tvi tvi.
SvarSlettDet er greit at influensaen ikke rammer meg hvert år, for jeg er dessverre fortsatt ganske på felgen. Men som du sier, dagsformen får avgjøre og det blir likevel en fin løpe- og kjærestetur.
SlettShh, jeg er ikke her egentlig, har glemt at jeg er en overambisiøs mosjonist og hengitt meg til sofaen, med ryggen til alle trimmere. Slik at ingenting skal minne meg på hva jeg burde gjøre. Men så ble jeg for nysgjerrig på hva dere driver med. Klamrer meg til at det kanskje betyr at motivasjonen er på vei tilbake.
SvarSlettGod tur, god bedring og godt løp i Paris. Influensa suger.
Og jeg har hørt at våren i Paris er vakrere enn noen andre steder, by-kafe-idyll!
Motivasjonen er forhåpentligvis oppadgående,; nå begynner dagene å bli lengre og den hersens snøen er på retur. Mars til helga :-)
SlettHeldigvis er reisen minst like viktig som målet, og du har fått mange gode økter i vinter! Om du så ikke har dagen i Paris, så er det som du skriver ikke det viktigste her i livet. Men det kan jo også gå veldig bra, det kjenner du først når du er i gang. Masse lykke til, skal sende energivibber så det holder! Nyt kjærligheten, god mat og vin, og ikke minst mange plussgrader i vakre Paris!
SvarSlettTakk, takk. Det kommer jo løp som perler på en snor fremover, så hvis jeg ikke får nok i Paris jkan jeg jo løpe i Fredrikstad eller Holmestrand eller....
SlettVil bare ønske deg god tur til Paris jeg. NYT :-)
SvarSlettTakk. Yte for å nyte? Eller bare nyte ;-)
Slett