Tung kropp, lett til sinns

Helg betyr tid til langtur. Og når det dessuten viser seg at man kan få følge på turen, både av sola og av Marit, så er motivasjonen på plass.
Nå er det dessverre ikke sånn at kropp og sinn alltid er enige...

For til tross for bare veier, nydelig vær, godt selskap, solbærsaft, til dels ny løype; det var tungt. Gårsdagens SATS-økt satt godt i bena. Jeg prioriterer ikke fremsiden av lår når jeg trener styrke. Når jeg da må knalle til med diverse knebøy og utfall annenhver lørdag, så sier det seg selv at stølheltsfaktoren blir høy. Heldigvis var følget mitt i samme modus. Vi fant frem til en felles rytme, og kilometerne tikket, sakte men sikkert, av gårde. Det er utrolig hvor mange ulike tema man klarer å være innom, i løpet av to mil. Min opplevelse var derfor positiv, til tross for en kropp som føltes som en mørbanka flodhest.



Nordmarka Skogsmaraton er 3 måneder unna. Årets første mål , Fredrikstadløpet, er om 14 dager.

Dagens økt har gitt følgende erkjennelser:

• 21 km er mye lengre enn 15 km. Jeg må respektere distansen, og ikke ta det for gitt at en lett 15 km treningsøkt  betyr at neste tur på drøye to mil går like smidig.

• Jeg gir 105% på lørdagstimene på SATS. Godt er det, siden det er jobben min, men det sitter i kroppen.

• Det er noe å tenke på i fobindelse med Fredrikstadløpet om to uker. Jeg kommer neppe til å slå min tid fra ifjor.

• Det er greit om jeg ikke løper like fort som ifjor.

• Jeg klarer å holde et positivt sinn, selv om kroppen klager.

• Tunge økter gir god erfaring, og ikke minst verdifulle km på bena.

• Å løpe sammen med noen er topp, ihvertfall hvis man er noenlunde i "takt".

• 42 km er jævlig langt!!!