Årets første halvmaraton

Idag våknet jeg av fuglekvitter! Det var lyst på soverommet og helt stille i huset. Et lite øyeblikk fikk jeg for meg at ungene var kidnappet eller det som verre er, men samtidig som jeg sjekket at klokka såvidt var passert 0730, hørte jeg taslende føtter. Fem minutter senere var det full jubalong med fire mennnesker i dobbeltsenga og da er det bare å komme seg opp.

21 km sto på dagens løpeplan, og det er jo et stykke. En hel halvmaraton faktisk. Jeg fikk heldigvis følge av Njaal, og klokka 1015 sluntret vi av gårde. Broddene fikk for første gang i år bli hjemme. De tynne fleece-hanskene forsvant etter 7 km. Herlig!
Målet idag var ikke tid og tempo, men en god løpeopplevelse og finne en ny langtur-løype. Noe av utfordringen er å finne en løype som ikke er for kupert, for meg er mye oppover drepen på lange turer. En annen utfordring er at straks du kommer ut av Oslogryta, er ikke bare fortau en selvfølge. Plutselig kommer det 15 meter med blank is, og der tripper man med lårhalsen som innsats.

Skummelt

Kart var sjekket og dobbeltsjekket på forhånd, siden vi skulle prøve oss på nye veier idag. Likevel klarte vi å løpe feil, og da er det  rett før h....e bryter løs mellom ektefellene. Det løste vi med at jeg løp ett par skritt foran og viftet litt ekstra med stussen. Menn er ganske enkle sånn;-)

Men min mann er raskere og sterkere enn jeg, og etter 15 km satte han farten opp, og jeg måtte nøye meg med å se ryggen hans forsvinne i det fjerne. Selv hadde jeg nok med å holde et jevnt tempo og fokusere på en god opplevelse. Det fikk jeg, og det smakte svært godt å ta igjen Njaal etter ytterligere 4 km!

Sliten, men veldig fornøyd

Hvis noen måtte lure på hvor de søte små befinner seg når de voksne er ute og dyrker sitt ego, så låser vi de inne i en bod. Nei, selvfølgelig gjør vi ikke det! Min niese på snart 13 år er verdens beste barnevakt, og stiller opp. Men en 13-åring har jo teft for business, og skjønner å skvise tante økonomisk, så billig blir det ikke. Men huset pleier å være striglet når hun har vært her, så jeg kan jo ikke klage.

Og hvordan gikk årets første halvmaraton? Nøyaktig to måneder før Göteborgvarvet, med bare, grusfrie, fortau, flat løype, mindre klær og med et startnummer på brystet, uten å presse på så altfor mye, kan jeg jo bare konstatere at vinterens slit bærer frukter!

Halvmaraton + 100 meter på 1.47.30. Wiiiii!